UTVALG: Statsminister Erna Solberg og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen setter ned et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen og vurdere justeringer i pensjonssystemet.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
UTVALG: Statsminister Erna Solberg og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen setter ned et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen og vurdere justeringer i pensjonssystemet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Kristin Skogen Lund skal lede nytt pensjonsutvalg

Åpner for pensjonsendringer

På nytt skal pensjonsreformen fra 2011 evalueres. Statsminster Erna Solberg (H) åpner for justeringer, men fastholder at prinsippene i reformen skal ligge fast.

Publisert

- Pensjonsreformen er kanskje den viktigste velferdsreformen i nyere tid. Derfor er det avgjørende at vi evaluerer om reformen virker etter hensikten og vurderer om det er behov for eventuelle justeringer, sier statsminister Erna Solberg (H).

UTVALG: Statsminister Erna Solberg og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen setter ned et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen og vurdere justeringer i pensjonssystemet. Video: NTB Scanpix Vis mer

I statsråd fredag ble det bestemt at tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund skal lede et regjeringsoppnevnt utvalg som skal evaluere reformen som bygger på et stortingsforlik som omfattet alle partier med unntak av Frp og SV.

Rødt og MDG var ikke representert på Stortinget da reformen - og prinsippene om levealdersjustering - ble vedtatt.

- Avgjørende

Statsministeren fikk på pressekonferansen spørsmål om det vil være penger igjen til dagens unge når de blir pensjonister, hvis ikke det gjøres endringer i pensjonssystemet.

- Det vil avhenge om vi vil klare å løfte verdiskapningen i Norge framover. Blir det for lav yrkes- og næringsaktivitet blir det dårlige pensjoner også, svarte Solberg.

Selv om statsminister Erna Solberg åpner for endringer i pensjonssystemet, understreker hun at hovedlinjene i reformen fra 2011 skal ligge fast.

- Det førende for utvalgets arbeid er at vi ønsker et pensjonssystem som er økonomisk og sosialt bærekraftig, og som legger vekt på verdien av å kunne stå i arbeid, sier hun.

Å fjerne prinsippet om leveraldersjusteringer er uaktuelt.

- Levealdersjusteringen er et fundament i dagens pensjonssystem, sa Solberg på pressekonferansen.

Kristin Skogen Lund som skal lede utvalgsarbeidet, kaller pensjonsreformen «den kanskje største velferdsreformen i moderne tid».

- Det er avgjørende for framtida at vårt velferdssystem er bærekraftig over tid. Det er derfor viktig at pensjonsreformen virker etter hensikten, ikke minst av hensyn til dagens unge, sier hun.

Med seg i utvalget får hun mange kjente navn, også fra politikken. Frp-nestleder Terje Søviknes, Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen, tidligere Høyre-statssekretær Christl Kvam og Venstres May Britt Vihovde er blant medlemmene.

Utvalget har fått frist til 1. mars 2022 med å levere sin utredning

Bredt sammensatt

Pensjonsutvalget er satt sammen av representanter fra politiske partier og fagpersoner med særlig kunnskap om pensjon og offentlig økonomi.

Professor og pensjonsforsker Axel West Pedersen er også del av utvalget. Han var med på arbeidet som Forskningsrådet utførte på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet fra 2011 til 2018, som også handlet om evaluering av pensjonsreformen.

Øvrige medlemmer av utvalget er Steinar Fuglevaag, Ola H. Grytten, Hilde Olsen, Jon Håvard Solum, Ragnar Torvik og Kjell Vaage.

Partene i arbeidslivet vil involveres ved at det etableres et råd som skal følge og komme med innspill til arbeidet. Representanter fra ungdomspartiene vil også bli invitert til å komme med innspill.

- Et pensjonssystem skal være forutsigbart og langsiktig, og det kan ta flere tiår før endringer får full effekt. Nettopp derfor er det viktig å legge til rette for brede politiske forlik i pensjonspolitikken, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Kritisk

På venstresida og særlig i deler av LO har kritikken mot pensjonsreformen vært sterk i mange år. En av de førende kritikerne har vært den gamle fagforeningskjempen Stein Stugu, som er rådgiver i De Facto og kommunestyremedlem for Rødt i Bærum.

- De største problemene ligger trolig foran oss og er ikke direkte knyttet til enkelte årskull, men til fordelingsvirkninger innenfor årskull, sier han til Dagbladet.

Stugu viser til at de som må gå av tidlig og i tillegg ikke kvalifiserer for privat AFP, ofte vil få godt under 50 prosent av tidligere lønn i årlig pensjon. Andre grupper vil være langt heldigere stilt:

- Kan du jobbe til over 70, med AFP og rimelig god tjenestepensjon kan du få over 100 prosent av tidligere lønn i årlig pensjon, sier han.

Forventer svar

Stugu mener det nye pensjonsutvalget bør se tydelig på fordelingen innenfor årskullene og ikke bare på forskjellene som inntrer mellom årskull.

- Særskilt alle som allerede nå presses til å jobbe til de fyller 67 år, sier han.

I tillegg mener han at utvalget må studere særlig tydelig vilkårene for dem som må slutte ved 62 til 64 års alder samt virkningene for uføretrygdede som med alleårsopptjening bare får opptjening av alderspensjon i folketrygden til 62 år.

- Det vil skape en haug tilnærmet minstepensjonister - også blant for folk som hadde helt ok lønn, på mellom 500 000 og 600 000, sier Stugu.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer