Åpnet døra inn til EU

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Irland åpnet lørdag EU-døra for 75 millioner mennesker fra ti søkerland i Sentral- og Øst-Europa, samt øyene i Middelhavet. I motsetning til de 14 andre EU-landene valgte Irlands regjering å be folket bestemme. Det ironiske er at den irske regjeringen gjorde det samme i fjor, men da likte de ikke at svaret ble nei.

Denne gangen ble ja-folket mobilisert, slik at den sjokkerende lave valgdeltakelsen på 34,5 prosent fra i fjor er steget til 49 prosent. Og irske velgere har vært under et sterkt press fordi valget ikke har dreid seg om å slippe inn nye medlemsland alene. Det er den kompliserte Nice-traktaten man har stemt ja eller nei til.

  • Traktaten er ei pakke som irene måtte godta eller forkaste i sin helhet. Og mange er bekymret fordi avtalen forsterker det militære og sikkerhetspolitiske samarbeidet i EU, som mange mener truer nøytraliteten til Irland. Et annet motargument er at traktaten endrer maktfordelingen til fordel for de store landene i EU. Og mange irer er engstelige for landets selvstendighet.
  • Det er forståelig at mange har følt seg under et enormt press. Hadde Irland igjen sagt nei, kunne utvidelsen med ti land fra 2004 blitt kjørt av sporet. I tillegg hadde irene blitt betraktet som egoister fordi Irland, som selv var et fattig land da det fikk EU-medlemskap, har hatt stor økonomisk nytte av medlemskapet.
  • Irland skapte ikke kaos i EU med et nytt nei. Men den irske regjeringen, som har arbeidet knallhardt for dette avstemningsresultatet, gjør klokt i å fortsette å ta signalene fra nei-folket på alvor. Tilfeller av omfattende korrupsjon må avdekkes og de skyldige stilles til ansvar. Håndteringen av den økonomiske politikken må skjerpes. Den økte innvandringen til Irland må takles klokt for å dempe rasistiske strømninger. Det skylder den irske regjeringen sine velgere etter at flertallet har gitt den sitt ja. Det irske nei i folkeavstemningen i fjor var et varsel til EUs organer. Store mindretall i medlemslandene er fortsatt kritiske til utviklingen i unionen.