Åpning for Jagland

Mens høsten har vært en parademarsj for Kjell Magne Bondevik, og alle har trodd at han sitter tryggere enn noen gang, kan han nå være på vei mot stupet. Hvis Arbeiderpartiet bestemmer seg for å stå hardt på i kampen om gasskraftverk, vil det etter all sannsynlighet ende med regjeringskrise. Det vil skje til tross for at Jagland ikke har et samlet parti bak seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens energimelding kommer opp i Stortinget i løpet av februar. Selv om Arbeiderpartiet hittil ikke har bundet seg, tyder mye på at partiledelsen har bestemt seg for å sette i gang med gasskraftverk så snart som mulig. Det kom til uttrykk både i spørretimen i Stortinget og i «Politisk kvarter» på NRK i går. Selv om det var partiets energipolitiske talsmann Olav Akselsen som opptrådte begge steder, måtte han ha skaffet seg ryggdekning hos partiledelsen i en så viktig sak.

  • Den mest sannsynlige utgangen vil derfor være at Arbeiderpartiet går sammen med Høyre og Fremskrittspartiet og pålegger regjeringen å endre Forurensingstilsynets avgjørelse, som i realiteten satte en stopper for de planlagte gasskraftverkene. Det store flertallet i Stortinget vil ikke vente med å utnytte naturgassen i energiforsyningen til det kan bygges gasskraftverk som ikke pøser ut klimagasser. Teknologien for slike «rene» kraftverk er utviklet. Spørsmålet er hvor lang tid det vil gå før de kan bli lønnsomme. Seinest i går kom det melding om at Aker Maritime tror de kan bygge et utslippsfritt gasskraftverk innen tre år.
  • For Arbeiderpartiet er dette ingen enkel sak. Det var partiets egen regjering som sendte saken til SFT våren 1997 for å få den ut av valgkampen. Selv om noen stortingsrepresentanter nå har skiftet standpunkt - Olav Akselsen er blant dem - er det fortsatt motstandere igjen. Når AUF innkaller Marit Arnstad til sitt sentralstyremøte, er det en kraftig protest mot partiledelsen. Men AUF er ikke alene. Alvorligst er det at Trond Giske fortsatt er gasskraftmotstander. Han har en sterk posisjon i deler av partiet.
  • Det er ofte blitt hevdet at Arbeiderpartiet og høyrepartiene i Stortinget kan gå sammen om å kaste Bondevik bare hvis viktige nasjonale spørsmål står på spill. Det er nettopp en slik dimensjon flertallet er i ferd med å tillegge gasskraften. Den skal bety det samme for utviklingen av Norge i dette århundret som vannkraften i det forrige. En mini-regjering kan ikke stå i veien for å realisere et slik prosjekt. Og så kan framtidig kvotehandel sørge for at den globale forurensingen ikke øker.
  • Selv om Arbeiderpartiet velger å overse egen opposisjon, er dette likevel ingen lett sak å lage regjeringskrise på. Miljøvern står fortsatt sterkt i opinionen, ikke minst har den siste tidas uvanlige vær satt søkelyset mot drivhuseffekten og utslippet av klimagasser. Jagland har også stilt klare betingelser for å overta regjeringsmakten. Han skal ha et fast flertall bak seg i Stortinget, og det kan han bare finne i sentrum, slik han har lagt opp til sist høst. Skal han innby til samarbeid etter å ha kastet de samme partiene ut av regjeringsbygningen?
  • Thorbjørn Jagland kan imidlertid sette en stopper for debatten om sin egen framtid som partileder hvis han blir statsminister allerede i vår. Etter de siste elendige meninmgsmålingene er det full fart i denne debatten igjen. Landsmøtet til høsten kan jo ikke kaste sin egen statsministerkandidat uansett hvor dårlige meningsmålingene er. Dessuten har partiet nå et budsjett å regjere på som han selv har godtatt.
  • Hvis noen gambler på at Bondevik vil bøye seg for et pålegg om å bygge gasskraftverk nå, tror jeg de tar feil. Her må grensen gå. For i denne saken er Senterpartiet og Venstre de nærmeste allierte. Og de to partiene har ingen ting å gi. Marit Arnstad er åpenbart villig til å risikere sin egen nominasjon i Nord-Trøndelag, der lokalpartiet vil ha gasskraft til Skogn. Det demonstrerte hun med sitt besøk hos AUF og i Stortinget i går.