Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Åpningen av Berlin-muren var en misforståelse

Det var ikke til å tro, skriver Dagbladets Morten Strand.

NOE STÅR FORTSATT: Her er en del av muren som fortsatt står i Berlin. Foto: REUTERS/Tobias Schwarz/Scanpix
NOE STÅR FORTSATT: Her er en del av muren som fortsatt står i Berlin. Foto: REUTERS/Tobias Schwarz/Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): Selv var jeg på vei til Berlin da det magiske skjedde, og muren åpnet seg. Men endelig framme var det ikke vanskelig å ta del i festen. «Ossier» gikk med store øyne rundt i Vest-Berlin, i den forbudte verden. De hang over halsen på hverandre og på brødre og søstre fra vest.

Ikke tysk samling?
Det kunne gått verre.

For det var slett ikke meningen at muren skulle åpnes 9. november. Det østtyske politbyrået hadde nettopp bestemt at den skulle åpnes dagen etter, og da i mer ordnede former, med dokumenter og stempler.

Men politbyråmedlem Günter Scwabowski sa på en pressekonferanse at muren skulle åpnes. Og da han fikk spørsmålet om nå, svarte han nå.

Hvorfor visste ingen.

Men soldatene som voktet muren hadde ikke fått ordre om ikke å skyte, så formelt gjaldt fortsatt orderen om å skyte på dem som måtte prøve å komme seg over muren. Men Schwabowskis ord spredde seg som ild i tørt gress, og det var snart et folkehav foran muren, så plutselig bare åpnet vaktene den.

Dermed fikk 9. november i Berlin karakter av en folkeoppreising, av noe revolusjonært, og nettopp dette fikk store konsekvenser for historien videre.

9. november tok folket sin frihet, de fikk den ikke i gave av de øst-tyske lederne. De - lederne - var riktignok var presset i kne, men DDR var likevel ikke uten myndighet. Dessuten var det reformkommunister som styrte, Erich Honecker var kastet for flere uker siden.
Michael Mayer var Berlin-korrespondent for Newsweek i 1989, og har skrevet ei bok om det revolusjonære året. Han mener at Tyskland neppe ville være samlet bare et år etterpå hvis muren hadde falt uten Schwabovskis glipp.

Ungarsk reform
Men murens fall begynte ikke i Berlin, ikke engang i Tyskland. Murens fall begynte i Budapest, Gdansk og Moskva. I Moskva ble politbyråets yngstemann Mikhail Gorbatsjov valgt til generalsekretær i 1985. Han ville redde systemet ved å reformere det, siden det var et både økonomisk og åndelig fallittbo, og alle som ville kunne se det.

Men bølgene han skapte med sin perestroika (gjenoppbygging) og (glasnost) ble etter hvert så store at de skylte over ham. Først kom de til Budapest der reformkommunisten Miklos Nemeth ble statsminister, innførte frie valg, og klippet hull i jernteppet 18. august.

Dermed var det var hull i gjerdet, og i løpet av noen uker hadde 50 000 østtyskere kommet seg til Vest-Tyskland allerede før muren brast. De kom via Tsjekkoslovakia i sine trabanter som krenget under lasten av folk og ting.

Da gud var polsk
Mens utviklingen i Ungarn var reform ovenfra, så var det som skjedde i Polen det motsatte. I 1979, ble Karel Jozef Wojtyla valgt til pave, og allerede året etter satte han hjemlandet på hodet da han kom på besøk. Gud var polsk, og en av hans disipler var Lech Walesa, elektrikeren som ble streikeleder på Lenin-verftet i Gdansk i 1980.

Sammen ble de to en uslåelig kraft. Militant proletær aksjonisme hadde fått guddommelig velsignelse i Europas mest katolske land. 1980-tallet i Polen var et tiår der Walesas fagbevegelse Solidaritet etter hvert representerte det polske folk, og kommunistpartiet hadde ikke noe annet valg enn å komme fagbevegelsen i møte, og forhandle.

Resultatet var at både i Ungarn og i Polen hadde man gjennomført demokratiske valg allerede før muren falt. Fra da av falt de kommunistiske regimene i Europa som dominobrikker, inntil den verste av dem alle, Nikolae Ceausescu i Romania, ble henrettet foran åpent kamera i romjula. Da var mer enn 40 års mareritt i det som het Øst-Europa blitt historie.

Det ikoniske minnesmerket for dette var murens fall, i Berlin, for 20 år siden.

FEIRING: En kunstinstallasjon viser Berlin-muren som en lang dominorekke. Foto: REUTERS/Fabrizio Bensch/Scanpix
FEIRING: En kunstinstallasjon viser Berlin-muren som en lang dominorekke. Foto: REUTERS/Fabrizio Bensch/Scanpix Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media