År null etter Førde

Det er interessant som tankeeksperiment: Dersom NRK ikke hadde eksistert, hadde vi laget et i dag? Hvordan hadde det sett ut?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kontrafaktiske kaller historikere slike spekulasjoner, men så er det da også mye som virker nærmest kontrafaktisk med dagens realeksisterende NRK.

Da NRK ble formet, måtte kringkasteren NRK være identisk med programprodusenten NRK. Kostnadene ved det tekniske utstyret, og mangelen på fjernsynsteknisk kompetanse i Norge gjorde at man måtte satse på egne krefter og samle dem. Det politiske klima tilsa at kanalen måtte bli statlig kontrollert. Gitt at også prisen gjorde at institusjonen ble et monopol, var det for alle bedre med et statlig monopol enn et privat. Lisenspenger sikret jevn og trygg finansiering - og full kontroll for Storting og departement over kringkastingen.

  • I dag ser som kjent verden ganske annerledes ut. Det er bygd opp en solid, bred innenlandsk kompetanse på fjernsyn og radio. Kvalifiserte journalister, programskapere og teknikerne finnes. Profesjonelt produksjonsutstyr koster en brøkdel av det det en gang gjorde, og det beste amatørutstyret er ofte godt nok. De tekniske begrensningene fjernsynsmaster og antenner skapte for kringkasting er for de aller fleste historie. For parabolen er rund, kabelen lang og snart kommer et bredbånd til din stikkontakt.
  • NRKs oppgaver kan deles i fire. Først har vi produsenten, som lager programmene. Så har vi sendeflateskaperne - de som bestemmer hva som skal gå når og i hvilken rekkefølge i hver enkelt kanal. Og til sist kringkasteren - som har det tekniske ansvaret for å sende signalene ut og fram til hvert enkelt fjernsynsapparat. Til sist har vi den fjerde og overordnede oppgaven - ivaretakelsen av et bredt norsk kulturbilde i eter og kabelmedia. Den begrunner lisensen. For det klarer ingen kommersiell kanal - med eller uten konsesjon.
  • Men skulle NRK skapes i dag, ville ingen vettug person lagt alle disse oppgavene inn i samme institusjon. Kringkastingen er i ferd med å bli privat - regjeringen så ingen grunn til å ta på seg offentlig ansvar og finansiering for spredning av bredbåndnettet. TV2s konsesjon på å drive landsdekkende kommersielt TV blir mindre verd for hver uke som går. Produksjonsoppgavene kan tas av uavhengige selskaper, for sendeflateskaperne kan like gjerne bestille fra eksterne som interne. Og ivaretakelsen av det brede norske kulturliv kan tenkes løst ved at lisenspengene går til et eller flere fond der verdige trengende programideer kan få støtte.
  • Førdes NRK prøvde å fange den nye tid og beholde det gamle. De prøvde å være størst og smalest. Og de prøvde å spre seg og bli mangfoldige. De prøvde å gjøre alt på det gamle budsjettet. Som sprakk.

I dag har NRK et nytt, «profesjonelt» styre. Profesjonelt betyr for tida at man kan budsjetter og penger. Og alt tyder virkelig på at NRK trenger det, og ikke bare i styret. Men et NRK i år null etter Førde kan ikke fortsette å prøve å være alt - det må gjøres valg. Etter de lange innsparingsknivene vil vi se hva som står igjen. Dersom prioriteringen falt på maksimal seeroppslutning, er det ingen grunn til ikke å innføre reklame i NRK og heller bruke lisensinntekter til å subsidiere smalere programmer uansett produksjonssted eller kanal. Dersom valget, mot formodning, skulle bli å rendyrke NRKs rolle som bred kulturformidler, et alternativ til markedet - vil NRK nødvendigvis bli en mindre kanal - en elite- og særinteressekanal.

  • Så svaret på første spørsmål blir selvsagt at vi aldri hadde etablert noe NRK i dag, hvis vi hadde begynt på nytt. Men selv om tanken slik sett er fjern, betyr det ikke at den behøver å være gal. NRK ble formet under en bærende idé om folkeopplysning og kulturbæring. I våre dager hersker markedet som idé, den gang ville man at vi skulle forbedre oss. Nå er vi forbrukere man helst vil underholde - eller bare holde. Fordelen med en bevisst medie- og kulturpolitikk er at den holder i live institusjoner skapt under andre betingelser enn dagens. Og en rik kultur er jo ikke det samme som en pengekultur.