Arafat slippes fri

Israelske styrker skal trekke seg bort fra president Yassir Arafats hovedkvarter i Ramallah i løpet av få dager. Statsminister Ariel Sharon har dermed gitt etter for press fra USAs president, George W. Bush.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men til gjengjeld skal USA ha lovt å støtte Israel i krangelen med FN om undersøkelsen av hendelsene i Jenin.

Denne politiske hestehandelen ble antydet av diplomater og politiske iakttakere i Midtøsten, samt av den israelske avisa Haaretz i går kveld. Etter avtalen, som både israelerne og palestinerne har godtatt, så skal først seks palestinere som er ettersøkt av Israel og oppholder seg i Arafats omringede hovedkvarter, flyttes til et fengsel i Jeriko. Der skal britiske og amerikanske observatører påse at de soner sin straff. Fire av dem er anklaget for mordet på Israels tidligere turistminister, Rehavam Zeevi, og de ble dømt i en hastig oppsatt palestinsk rett torsdag.

- Fengselet i Jeriko er bygd av britene, så det holder britisk standard, sa en ironisk Yasser Abed Rabbo, den palestinske informasjonsministeren i går.

De to siste av de seks er Fuad Shubeiki, mistenkt for å stå bak våpensmugler-affæren med skipet «Karine A», og lederen for PFLP, Ahmed Saadat. Men israelsk fjernsyn meldte i går kveld at Arafat nekter å ta de to siste med i forliket.

Bush

Arafat skal deretter stå fritt til å dra hvor han vil, sa Israels forsvarsminister Benjamin Ben-Eliezer.

Men på palestinsk hold sa man at Arafat ikke vil forlate sitt hovedkvarter før alle israelske styrker er ute av palestinsk område i Ramallah.

I USA hilste en lettet president Bush avtalen om Ramallah velkommen. Sharon har endelig bøyd seg for hans krav om å trekke styrkene tilbake. Men Bush rettet samtidig en advarsel til Arafat.

- Han har ikke vunnet min respekt ennå. Han må vinne min respekt ved å lede, sa Bush, og mente Arafat nå må stanse alle palestinske angrep mot israelske mål.

FN-krangel

Sikkerhetsrådet i FN var sammenkalt til krisemøte i går kveld fordi Israel nekter å samarbeide med FNs sendelag som skal undersøke hva som skjedde i Jenin. Israel krever både endringer i mandatet og av medlemmene. Til gjengjeld for tilbaketrekking i Ramallah, skal USA ha lovt å hjelpe Israel i FN. Men USA hørtes i Sikkerhetsrådet i går ut til å stå fast ved den resolusjonen som landet foreslo og fikk vedtatt i rådet.

I FN tror man Israel må gi seg, men man vil forsøke å begrense både hva som skal undersøkes og hvem man skal snakke med i Jenin. Jack Straw, den britiske utenriksministeren, sa utvetydig i Parlamentet i London i går at Israel må samarbeide. FNs sikkerhetsråd hadde gitt Israel frist til i går med å godta undersøkelseskommisjonen som den er.

- Gruppa har begynt sitt arbeid i Genhve, sa Norges FN-ambassadør, Ole-Petter Kolby, til Dagbladet i går.

Og i Sveits sitter sendelaget, med Martti Ahtisaari som leder, og venter på å slippe til i Jenin.

Generalsekretær Kofi Annen venter trolig til etter dagens regjeringsmøte i Israel før han foretar seg noe ytterligere.

Ny okkupasjon

Samtidig sendte statsminister Sharon store styrker inn i den palestinske byen Hebron på Vestbredden i går morges, den eneste palestinske byen på Vestbredden utenom Jeriko som ennå ikke har vært gjenokkupert. I Betlehem drepte en israelsk skarpskytter en av palestinerne inne i Fødselskirken. Og i går kveld rykket israelske stridsvogner og bulldosere inn i flyktningleiren Rafah i Gaza, men trakk seg tilbake etter noen timer.

Ni palestinere skal ha blitt drept i Hebron og et tjuetall såret. Støttet av helikoptre rykket et tjuetall stridsvogner inn i byen fra flere kanter i morgentimene. Portforbud ble innført. Soldatene gikk fra hus til hus på jakt etter palestinske ettersøkte. 45 ble arrestert, ifølge hæren.

Israel sier dette er et svar på et palestinsk angrep mot bosetterkolonien Adora nær Hebron søndag, der fem israelere, deriblant ei fem år gammel jente ble drept.