Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Arafats gambling

På sitt kontor har palestinernes president Yassir Arafat et stort bilde av Klippemoskeen i Jerusalem. Mange ganger har han sett drømmende på bildet med håp om å få Øst-Jerusalem som sin hovedstad. Etter de mislykte Camp David-forhandlingene i USA kan kanskje Arafat ikke engang drømme om å få begrenset selvstyre i Øst-Jerusalem, slik Ehud Barak lovet ham. For i løpet av noen uker kan Israels statsminister hete Ariel Sharon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den politiske utviklingen i Israel de nærmeste dagene blir helt avgjørende for fredsprosessens framtid. Alternativene er at det dannes en regjering som består av en storkoalisjon eller at det skrives ut nyvalg. De fleste ovservatører er enige om at Barak ikke kan fortsette som sjef for sin nåværende mindretallsregjering.

Ariel Sharon, lederen for det konservative Likud-partiet, vil helst ha nyvalg, men utelukker ikke en samlingsregjering. For å støtte Barak, krever han imidlertid at alle løfter til Arafat om Jerusalem blir trukket tilbake for godt. Den israelske venstresida som støtter Barak, mener det vil bety dødsstøtet for fredsprosessen om Likud kommer inn i regjeringen.

Aldri har en israelsk statsminister strukket seg så langt i Jerusalem-spørsmålet som Barak gjorde under Camp David-forhandlingene. Aldri har vel heller noen statsminister vært så i utakt med opinionen i et så viktig spørsmål. I en meningsmåling offentliggjort i Israel i går mente 57 prosent av de spurte at Barak hadde gitt for mange innrømmelser overfor Arafat. Bare 30 prosent ga den israelske statsministeren fra arbeiderpartiet sin fulle støtte. I en annen meningsmåling sa 52 prosent av de spurte seg misfornøyde med Baraks opptreden i Camp David. På bakgrunn av slike målinger er det all grunn til å spørre seg om Barak ville fått flertall i det israelske folket dersom Arafat hadde godtatt hans tilbud om begrenset selvstyre i Øst-Jerusalem. For uansett må en eventuell fredsavtale med palestinerne godtas i en folkeavstemning. Yassir Arafat slipper slike demokratiske hindre for fred.

Det er uklart hvorfor Arafat ikke godtok det israelske tilbudet om begrenset selvstyre i Øst-Jerusalem. PLO-lederen krevde full suverenitet i henhold til tidligere FN-resolusjoner, slik han også gjorde når det gjaldt retten for palestinske flyktninger til å vende hjem. Arafats steile holdning har forankring i folkeretten, men ikke i realitetenes verden. Ingen israelsk regjering vil noengang gi opp Øst-Jerusalem med den hellige klagemuren.

Den snart avtroppende president Bill Clinton har satset mye av sin utenrikspolitiske prestisje på å få til en fredsavtale mellom israelerne og palestinerne. Han har hastverk, helst bør det skje innenfor den avtalte tidsfristen, som går ut 13. september. Barak kan vente, men vil få troverdighetsproblemer ved et eventuelt nyvalg. Den aldrende eks-revolusjonære Arafat satser åpenbart på at tida kan hjelpe ham. Han har et lite poeng. Bare det at Barak slapp ånden ut av flaska ved å diskutere Jerusalems status, var viktig for palestinerne. Dette så tabubelagte temaet for de fleste israelere kan etterhvert modnes i opinionen. Men uansett stopper det ved en eller annen form for begrenset palestinsk selvstyre.

Arafat kan foreløpig trøste seg med at han i motsetning til Barak kommer hjem med støtte i sitt folk. Det er en fattig trøst dersom palestinske fredsmotstandere nå gjør alvor av sine trusler om å gjenoppta den voldelige kampen mot Israel. Det er nesten patetisk å se bildene av palestinske unge jenter og gutter som nå får våpentrening for å slåss mot israelerne i en eventuell krigssituasjon. Det er en krig palestinerne er dømt til å tape, uansett hvor mye islamske fundamentalister påkaller Allah.

Den israelske spaltisten Yoel Marcus i avisa Haaretz mener fredsprosessen i øyeblikket er som et levende lik. Men han har ikke gitt opp håpet om en fredsavtale og minner om at Baraks tilbud om Jerusalem nok ligger arkivert i Det hvite hus, i påvente av at Arafat kommer tilbake til Camp David.

«Hvis Arafat ønsker det, står døra åpen. Hvis han velger konfrontasjon, vil han gi seieren til fanatikerne og demagogene i Israel. Og han får aldri en ny Ehud Barak», skriver Marcus

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media