DRIVER VALGKAMP: Utenriksdepartementet er allerede i gang med å sikre den nødvendige oppslutningen blant FN landene for et framtidig norsk inntog i FNs sikkerhetsråd. Her er utenriksminister, Børge Brende (H), fotografert på sitt kontor i Utenriksdepartementet. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
DRIVER VALGKAMP: Utenriksdepartementet er allerede i gang med å sikre den nødvendige oppslutningen blant FN landene for et framtidig norsk inntog i FNs sikkerhetsråd. Her er utenriksminister, Børge Brende (H), fotografert på sitt kontor i Utenriksdepartementet. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Arbeider for norsk inntog i FNs sikkerhetsråd

UD har tyvstartet valgkampen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Utenriksdepartementet har allerede startet valgkampen for Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd i 2021-22

Kandidaturet er ikke offentlig lansert ennå, men FN-delegasjonen i New York og andre norske representanter er allerede godt i gang med å sikre den nødvendige oppslutningen blant FN-landene.

Arbeidet med å forhandle om såkalte stemmebytteavtaler skal ha pågått i flere år allerede, får Dagbladet opplyst.   

Blant annet var kandidaturet tema da statssekretær Morten Høglund (Frp) i UD i mars møtte med peruanske kolleger i Lima.

«Statssekretæren la frem ønske om peruansk støtte til norsk kandidatur til en plass i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-2022, hvilket ble besvart med et ønske om norsk støtte til det peruanske kandidaturet for perioden 2018-19», heter det i et referat Dagbladet har fått innsyn i.   
 

- Mye på spill Fra UD-hold understrekes det at slike stemmebytteavtaler jevnlig dukker opp i bilaterale samtaler med andre land, og at tyvstarten mer er uttrykk for at FN-diplomatiets faste gang enn et særnorsk initiativ. Det er langt fra en norsk, koordinert kampanje, hevdes det.

De ikke-faste medlemmene i sikkerhetsrådet velges for to år av gangen. Norge var sist medlem av sikkerhetsrådet i 2001 og 2002, og det vil dermed være vår tur i 2021-2022 etter den uformelle «turnusordningen» som de nordiske landene holder seg meg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betyr ikke at plassen automatisk tilfaller Norge, forteller forsker Niels Nagelhus Schia ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).  

- Nei, ingenting er sikkert. Både Finland og Island har tidligere lidd overraskende nederlag, selv om det var deres tur etter den uformelle ordningen. Og når det skjer, går det altså 20 år før man kan prøve seg på nytt, med mindre man vil forsøke å forskyve «turnusen». Det er ikke bare, bare å gjøre det, for da rokker man ved planene til de andre nordiske landene. Så det står mye på spill, sier han.
 
Forskeren, som har FNs sikkerhetsråd og fredsbevarende operasjoner som spesialfelt, forteller at det er mye prestisje knyttet til plassen i FNs sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet er det suverent mektigste organet i FN. Rådet er det eneste organet i FN som kan benytte militær makt, og alle medlemsstater har plikt til å etterleve rådets beslutninger.

- Dessuten er sikkerhetsrådet på en måte catwalken i internasjonal politikk, sier Schia.
 
Å miste plassen vil ikke bare medføre bortkastet tid og penger - det vil også utgjøre et betydelig prestisjetap «både hjemme og ute» forteller han.   

- Så det er en jobb som må gjøres. Det er ikke enkelt. Det krever langsiktig og møysommelige arbeid over tid. Man må ha jo to tredjedels flertall for å velges inn av generalforsamlingen. De nordiske landene støtter land etter den uformelle rotasjonsordningen, men man må også vinne støtte fra resten av verden.

PRESTISJE: Nupi-forsker Niels Nagelhus Schia sier mye står på spill. Foto: Privat
PRESTISJE: Nupi-forsker Niels Nagelhus Schia sier mye står på spill. Foto: Privat Vis mer

- Norge er jo en relativt stor økonomisk bidragsyter til FN, gjør ikke det saken enklere?  

- Jo, de fleste av FNs medlemsland har et godt inntrykk av Norge som en pliktoppfyllende bidragstyter til FN, både med hensyn til økonomiske bidrag og på alle andre måter. Det er noe norske myndigheter kan dyrke med tanke på å sanke stemmer fram mot 2021. Da Island gikk glipp av sin tur, hadde de en liten FN-delegasjon i New York som bare bestod av noen få personer. Norge har i dag en stor delegasjon på plass, og har kontinuerlig fokus på FN. Det bidrar til at vi har et nettverk vi kan benytte i sånne sammenhenger, sier Schia. 

- Bør finne en stor sak Når Norge stiller til valg igjen i 2020, vil det være med Irland og San Marino som konkurrenter om den ene plassen for den såkalte vestgruppen.

Schia mener det vil være en fordel for valgkampen om det politiske Norge setter seg ned for å identifisere «en stor, utenrikspolitisk sak som kan fly Norge inn i sikkerhetsrådet». 

- Da Norge var medlem av sikkerhetsrådet sist, la vi oss tett opp til den amerikanske linja. Hovedfokuset var likevel å satse på saker der man kan ha reell innflytelse. Norge klarte blant annet å få Somalia på dagsorden i løpet av sin periode, det var første gang siden slaget i Mogadishu i 1993. Norge hadde også stor innflytelse på saker som omhandlet Afrikas horn og Palestina under forrige medlemskap, fortsetter han.
 
- De nordiske landene har en uformell rotasjonsordning der vi sammen fremmer ett lands kandidatur til FNs sikkerhetsråd etter tur. Første land ut et Sverige i 2017-2018, før det er vår tur, sier UDs fungerende kommunikasjonssjef, Frode O. Andersen, til Dagbladet.

PS! Da Canada gikk på et overraskende nederlag i 2010, skrev Norges daværende FN-ambassadør Morten Wetland på sin blogg:

«Det må ha vært uhyre forsmedelig for et land med en lang og stolt FN-historie. Jeg er glad jeg ikke er Canadas FN-ambassadør John McNee i dag, en strålende diplomat og svært god kollega og venn.»