FLUKT FRA ARBEIDERPARTIET:  Tradisjonelle arbeidere i Norge stemmer ikke lenger på Arbeiderpartiet. Nå er det Fremskrittspartiet som sanker inn stemmene, ifølge professor i statsvitenskap, Tor Bjørklund. På bildet ser vi arbeidere ved Aker Kværner i Verdal. Foto: Scanpix
FLUKT FRA ARBEIDERPARTIET: Tradisjonelle arbeidere i Norge stemmer ikke lenger på Arbeiderpartiet. Nå er det Fremskrittspartiet som sanker inn stemmene, ifølge professor i statsvitenskap, Tor Bjørklund. På bildet ser vi arbeidere ved Aker Kværner i Verdal. Foto: ScanpixVis mer

Arbeiderklassen har blitt blå

Fremskrittspartiet har nå flere arbeiderstemmer enn Arbeiderpartiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Arbeiderpartiet og andre partier på den tradisjonelle venstresiden mister stadig større grep om de såkalte arbeidervelgerne. Ved de to siste valgene, i 2001 og 2005, stemte kun et mindretall av arbeidere på sosialistiske partier, viser ny forskning.

Tor Bjørklund, professor i statsvitenskap ved universitetet i Oslo, har gått gjennom norske velgere og partier fra 1965 til 2005. For Arbeiderpartiet er hans funn dårlig nytt. Spesielt i et valgår.

Innvandring, lov og orden

Professoren skiller mellom to grupper arbeidere: De tradisjonelle blåsnipp-arbeiderne - og de som sjøl mener de hører hjemme i arbeiderklassen, som innebærer at de identifiserer seg med arbeiderklassen.

- De tradisjonelle arbeiderne har hatt jevnt avtagende oppslutning til Arbeiderpartet siden 1960-tallet, mens de som sier at de hører til arbeiderklassen får først fra midten av 1980-tallet en betydelig velgerlekkasje til høyresiden, sier Bjørklund til Dagbladet.

Professoren trekker spesielt fram såkalte verdipolitiske saker som årsak til at velgere, som mener de hører hjemme i arbeiderklassen, har gått fra Arbeiderpartiet og til høyre.

- Det er et verdipolitisk sakskompleks, som innvandring, miljø, hijab og likestilling.. Disse sakene gjør at høyreradikale partier vinner fram, sier Bjørklund.

Samme i Danmark
«Arbeideres oppslutning om venstresidens partier har vært jevnt avtagende, og kun et mindretall har stemt på de såkalte sosialistiske partier ved de to siste valgene i 2001 og 2005», skriver professor Bjørklund i artikkelen «To mål på arbeiderklasse: Yrke og klassetilhørighet», nettopp publisert i Norsk statsvitenskaplig tidsskrift.

Forskning på danske velgere gir lignende resultat som i Norge, ifølge Bjørklund. Sverige opplever ikke samme utvikling: Her beholder venstresiden de tradisjonelle arbeiderstemmene i langt større grad.

- Det har gått råte i de sosialistiske partienes støtte blant arbeidere, og nedbrytingen er kommet så langt at støtten synes vanskelig å gjenopprette. Det er en regelrettt klassemessig demobilisering, skriver de danske valgforskerne Johannes Andersen og Jørgen Goul Andersen om den danske velgervandringen, ifølge Klassekampen.

Fremskrittspartiets inntog i norsk partipolitikk har dermed rammet Arbeiderpartiet og SV markant, viser Bjørklunds forskning.

- Det svenske avviket skyldes blant annet at de ikke har et høyreradikalt parti av betydning, og som kan fronte verdipolitiske saker slik Fremskrittspartiet gjør det i Norge og Dansk Folkeparti i Danmark, mener Bjørklund.

Ikke lenger nevnt
At Arbeiderpartet ikke lenger er for arbeiderne, skyldes kanskje også at de ikke snakker så mye om de tradisjonelle arbeiderne lenger. Etter andre verdenskrig, forsvant arbeiderklasse fra Aps vokubalar, viser Bjørklund.

«Ordet arbeiderklasse forsvant fra Arbeiderpartiets programmer. De få ganger arbeiderklasse nevnes i partiprogrammene etter 1945, er det som en beskrivelse av et samfunn som var», skriver professoren.

Hvem er arbeiderne?   
Hvem som egentlig er arbeidere i 2009, er det mange meninger om. Men Bjørklund mener at uansett ulike definisjoner av en arbeider - om det er selvplassering eller forhåndsdefinert hvilke yrker som skal være arbeider - kan nedgang i klassestemmegivning registreres.

«Antallet arbeidere er blitt færre, og den selvdefinerte arbeiderklassen er blitt mindre samtidig som kopling mellom klasse og partier er svekket. (..) Det er blitt vanskeligere å forutse partivalg ut fra hvor velgerne kommer fra», skriver Bjørklund og avslutter:

«..nedgangen i arbeiderklassetilhørighet, og det svekkede båndet mellom klasse og parti, tolkes som en indikator på oppløsning av arbeiderbevegelsen som en kraftfull bevegelse».

BLÅ ARBEIDERE: De tradisjonelle arbeiderpartivelgerne trekkes mot Fremskrittspartiet på grunn av saker som skatter og avgifter, innvandring, miljø og hijab, mener professor i statsvitenskap, Tor Bjørklund. Foto: Truls Brekke/Dagbladet
BLÅ ARBEIDERE: De tradisjonelle arbeiderpartivelgerne trekkes mot Fremskrittspartiet på grunn av saker som skatter og avgifter, innvandring, miljø og hijab, mener professor i statsvitenskap, Tor Bjørklund. Foto: Truls Brekke/Dagbladet Vis mer