IKKE TYDELIG: Leder i utenrikskomiteen Anniken Huitfeldt (Ap) mener utenriksminister Børge Brende (H) ikke har markert seg tydelig nok i kampen for kvinners reproduktive helse og for homofile rettigheter internasjonalt. Brende avviser kritikken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
IKKE TYDELIG: Leder i utenrikskomiteen Anniken Huitfeldt (Ap) mener utenriksminister Børge Brende (H) ikke har markert seg tydelig nok i kampen for kvinners reproduktive helse og for homofile rettigheter internasjonalt. Brende avviser kritikken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Arbeiderpartiet: - Brende ikke tøff nok om rett til trygg abort

Utenriksminister Børge Brende (H) toner ned kampen for trygge aborter og andre kontroversielle likestillingssaker, mener leder i utenrikskomiteen Anniken Huitfeldt (Ap).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Huitfeldt mener saker som gjelder kvinners reproduktive helse, rett til å bestemme over egen kropp og homofiles rettigheter er på vikende front i mange land. Fundamentalistiske krefter slår seg sammen for å reversere rettigheter kvinner har kjempet fram, mener Huitfeldt. Hun synes ikke Norge tydelig nok sier fra.

Tilbakeslag - I mange land er det tilbakeslag for toleransen for abort. Det er få land som tar opp temaet trygge aborter på den internasjonale arenaen nå. Hvis Norge viker på det, vil andre land gjøre det samme. Det samme gjelder homofili. Jeg har ikke sett at Brende har markert seg tydelig i slike saker, sier Huitfeldt til Dagbladet.

Hun viser til statsbudsjettet der avsnitt om temaene som sto der i fjor, nå er kuttet ut.

- De som har jobbet med budsjett, vet at når man kutter ut noe, er det tegn på nedprioritering. Vi ser at ord som «kvinners reproduktive rettigheter» blir tatt ut av FN-dokumenter. Skal Norge også gjøre det? Det har betydning hvilke ord som brukes i et norsk budsjett, sier Huitfeldt.

Redusert Hun mener bistandsmidler til trygge aborter, homofilispørsmål og til kvinners reproduktive rettigheter er redusert, fordi midler er øremerket til utdanningsspørsmål.

- All honnør for satsing på utdanning. Men det er mange flere protester når man tar opp temaer som abort og homofiles rettigheter enn om man tar opp for eksempel utdanningsspørsmål. Desto viktigere er det at Norge gjør det. Vi må spørre: Hvor er det Norge kan gjøre en forskjell? Sverige har nå en framoverlent, feministisk utenriksminister. Jeg savner en mer offensiv norsk utenriksminister på disse områdene, mener Huitfeldt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bekymret FOKUS, som er en paraplyorganisasjon for kvinneorganisasjoner, er også bekymret for at omtalen av seksuelle og reproduktive rettigheter er svekket i statsbudsjettet.

- Målformuleringene til dette kapitlet er endret fra i fjor til i år. Mens man tidligere skrev om å «fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert trygge aborter», står det nå at målet er å «sikre jenters og kvinners seksuelle helse og reproduktive rettigheter».

Denne endringen kan tolkes i retning av å svekke innsatsen for kvinners rettigheter som gjelder seksualitet, reproduktivitet og tilgang til trygge aborter, skriver FOKUS i en kommentar til statsbudsjettet.

FOKUS ser positivt på at regjeringen prioriterer jenters utdanning.

- Men når regjeringen foreslår å bruke store deler av likestillingsposten til å øremerke midler til jenters utdanning, innebærer det i realiteten et kutt i likestillingsarbeidet med en tredjedel. Satsingen på jenters utdanning må komme i tillegg, og ikke tas av andre likestillingsformål, mener FOKUS.
 
- Konstruerer motsetninger Utenriksminister Børge Brende (H) avviser kritikken.

- Den ble også tilbakevist i budsjettdebatten før jul. Huitfeldt bør ikke konstruere motsetninger, og slå inn åpne dører, sier Brende.
 Han sier at regjeringen har prioritet støtte til utdanning av jenter, ikke minst fordi det er godt dokumentert at fullført skolegang i seg selv har en positiv effekt på jenters reproduktive helse.

- Utdanning av jenter er faktisk en av de mest effektive strategiene for å bekjempe barneekteskap og tidlig graviditet. Hvis alle jenter hadde fullført ungdoms- og videregående skole, ville antall barnebruder blitt redusert med to tredjedeler.

TILBAKESLAG: Leder i Utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt ser at kvinnerettigheter som rett til trygg abort er under press fra fundamentale krefter i mange land.Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
TILBAKESLAG: Leder i Utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt ser at kvinnerettigheter som rett til trygg abort er under press fra fundamentale krefter i mange land.Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix Vis mer

Studier viser at dersom alle jenter i Afrika sør for Sahara og i Vest- og Sør-Asia fullførte ungdomsskolen, ville 60 prosent færre tenåringsjenter under 17 år bli utsatt for komplikasjoner av graviditet i ung alder. Når jenter får barn senere, reduseres også barnedødeligheten. På samme måte reduserer jenters utdanning tilfellene av seksuelt overførbare sykdommer, sier Brende.

Han mener regjeringens arbeid for trygge aborter og kvinners reproduktive rettigheter er godt beskrevet i budsjettproposisjonen.

Holdt tilbake bistandsmidler Han viser til at homofiles rettigheter er en viktig del av regjeringens stortingsmelding om menneskerettigheter. Regjeringen lover å jobbe for universell avkriminalisering av homofili.

- Jeg kan i denne sammenheng nevne at Norge i 2014 holdt tilbake 50 millioner kroner i bistand til Uganda etter at president Yoweri Museveni undertegnet en lov som straffer homofili med døden, sier Brende.

HOLDT TILBAKE: Norge holdt tilbake bistandsmidler til Uganda fordi landets president undertegnet en lov med dødsstraff for homofili, sier Børge Brende. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
HOLDT TILBAKE: Norge holdt tilbake bistandsmidler til Uganda fordi landets president undertegnet en lov med dødsstraff for homofili, sier Børge Brende. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer