Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Arbeiderpartiets regnestykker

Her er regnestykkene og forutsetningene som ligger til grunn for Arbeiderpartiets påstand om at regjeringen Bondevik II begår tidenes løftebrudd i norsk politikk. Utregningene er gjort av sekretariatet i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mangler 11 milliarder kroner

Løfte: "Samarbeidsregjeringen tar sikte på at det i løpet av stortingsperioden 2001-2005 skal gjennomføres skatte- og avgiftslettelser på om lag 25 mrd. kr. I tillegg kommer oppfølging av vedtaket om fjerning av investeringsavgiften (6 milliarder kroner)."

Ikke gjennomført. Regjeringen har hittil gjennomført skatte- og avgiftslettelser på om lag 20 milliarder kroner (inkludert investeringsavgiften), og det gjenstår om lag 11 milliarder kroner før regjeringen har oppfylt Sem-erklæringen.

Vei og kollektivtransport

Mangler 5,5 milliarder kroner

Løfte: "Samarbeidsregjeringen vil gå inn for et investeringsnivå på veg som representerer en økning på om lag 600 millioner kroner kr pr år i forhold til Arbeiderpartiregjeringens forslag i Nasjonal Transportplan (NTP)."

Ikke gjennomført. I følge St.prp. nr. 1 (2003-3004), s. 65, ligger Regjeringen allerede 1,6 mrd. kr. bak NTP 2001. Legger man til de manglende 600 mill. kr.per år, som blir 2,4 mrd. kr. i fireårsperioden (inkludert 2005-budsjettet), mangler regjeringen totalt 4,0 mrd. kr. til vei.

Løfte: "Samarbeidsregjeringen vil øke satsingen på kollektivtrafikken med om lag 1.5 – 2 milliarder kroner."

Ikke gjennomført. I følge St.prp. nr. 1 (2003-3004), s. 111, ligger Regjeringen allerede 1,5 mrd. kr. bak NTP når det gjelder jernbane.

Forsvar

Mangler om lag 8 milliarder kroner (NB: hele fireårsperioden)

Løfte: "Samarbeidsregjeringen vil gjennomføre omleggingen av forsvaret i samsvar med den struktur som er vedtatt av Stortinget, og sørge for at den blir finansiert."

Ikke gjennomført. Den forsvarstrukturen som ble vedtatt våren 2001 ville kostet 123,6 mrd. 2002 kr., jfr. Innst. S. nr. 232 (2001-2002), s. 22.(Det var denne strukturen regjeringspartiene sa de skulle finansiere i Sem-erklæringen). Stortinget har senere vedtatt en forsvarsstruktur til 118 mrd. kr., alstå en manko på 5,6 mrd.kr. i forhold til løftet i Sem-erklæringen.

I forhold til Regjeringens egen opptrappingsplan ligger man ca. 1,3 mrd. kr.på etterskudd per budsjett 2004. I tillegg skal den største økningen (1,2 mrd. kr.) komme i slutten av perioden, dvs. i budsjett 2005. Dette innebærer at økningen for 2005 må være på om lag 2,5 mrd. kr. for å nå 118 mrd. kr. i løpet av perioden 2001-2005.

Hvis regjeringen skulle gjennomført løftet i Sem-erklæringen, tilsier dette en økning på 8,1 mrd. kr. i budsjett 2005 (Beløpet er ikke er justert til 2005-kroner).NB: Beløpet på 8,1 mrd. kr. gjelder mankoen for hele fireårsperioden, og er således ikke sammenlignbart med de andre beløpene.

(Forsvarsbudsjettet for 2004 er på 29,215 mrd. kr. I følge regjeringens egen opptrappingsplan skal forsvarsbudsjettet for 2005 være på 30,9 mrd. kr. (2002-kroner), altså må forsvarsbudsjettet økes med om lag 1,7 mrd. kr. i budsjett 2005 for å nå løftet i Sem-erklæringen).

Bistand

Mangler anslagsvis 2,7 milliarder kroner

Løfte: "Samarbeidsregjeringen vil øke norsk utviklingsbistand gradvis opp til 1 pst. av BNI innen 2005."

Ikke gjennomført. I 2004 er bistandsbudsjettet på ca. 15 mrd. kr. (ODA-godkjent). Dette utgjorde 0,94 prosent av anslått BNI for 2004 (oktober 2003). SSB offentliggjorde den 16.9.04 prognoser for norsk økonomi og anslo BNP til å bli 1 770 mrd. kr. i 2005. (BNP og BNI er tilnærmet identiske størrelser. For 2004 er forskjellen kun 1 mrd. kr.). En bistandsandel på en prosent av BNI innebærer et bistandsbudsjett på om lag 17,7 mrd. kr. i 2005, en økning på 2,7 mrd. kr. (Dette er et konservativt anslag, jfr. Aftenposten 1.10.04, hvor en økning på 1,5 mrd. kr. anslås til å gi en bistandsandel på 0,96-0,97 prosent).

Barnehager

Mangler mellom 1 og 2 milliarder kroner

Løfte: "En forutsetning for økt valgfrihet og økt likestilling for småbarnsforeldre er at barnefamiliene har økonomi til å velge omsorgsform og at det er tilbud om flere og rimeligere barnehageplasser. Et viktig mål for Samarbeidsregjeringen er å arbeide med sikte på full barnehagedekning i løpet av 2003, bl.a. gjennom likebehandling av private og offentlige barnehager".

Ikke gjennomført.Målet om full barnehagedekning i 2003 ble ikke nådd. I barnehageforliket, som ble inngått i juni 2003, er målet at dette skal skje i løpet av 2005. I 2003 var målet at det skulle bygges 12 000 nye plasser. Resultatet i 2003 var at 7339 flere barn fikk plass. Barne- og familiedepartementet anslår, på bakgrunn av en undersøkelse av ECON Analyse A/S, at det må etableres tilsammen 16 300 barnehageplasser i 2004 og 2005 for at målet om full barnehagedekning skal nås (Pressemelding fra BFD, den 19.3.04).

I Semerklæringen er ikke sammenhengen mellom dekning og makspris med. Den kom i barnehageforliket. En makspris på 1750 kroner fra 1.8.05 vil i 2005 koste om lag 1,1 milliard kroner ekstra (om lag 2,5 mrd. kr. på årsbasis). I tillegg kommer etablering av og driftstilskudd til nye barnehageplasser. Målet er 12000 nye barnehageplasser i år. Dersom dette ikke nås, må etterslepet tas inn i 2005. Blir resultatet som i fjor, vil det måtte etableres ca 8500 plasser i 2005 før makspris og ytterligere 7500 plasser på grunn av økt etterspørsel. Dette vil utgjøre anslagsvis over 1 milliard kroner i statstøtte avhengig av eierskap, oppholdstid og barns alder.

Full barnehagedekning i løpet av 2005 vil innebære en økning på en til to milliarder kroner, avhengig av om maksprisen er 2.750 kroner eller 1.750 kroner fra 1.8.05.

Barnefamilier

Mangler om lag 1,25 milliarder kroner

Løfte: "Samarbeidsegjeringen vil deretter gi fedre selvstendig opptjeningsrett til pappapermisjonen og øke omfanget av denne."

Ikke gjennomført. Kostnadene ved å innføre rett til fire uker pappapermisjon til de fedre som i dag er avskåret fra muligheten til fødselspenger er anslått til om lag 256 mill. kr.(2003-kroner) (St.meld. nr. 29 (2002-2003), side 81)).

En gradvisutvidelse av pappapermisjon/fedrekvoten som forlengelse av den samlede permisjonstiden koster anslagsvis 254 mill. kr. pr. uke. (2003-kroner) (St.meld. nr. 29 (2002-2003), side 81). En måned ekstra pappapermisjon betyr mao ca 1 mrd. kr. (Det er uklart hva regjeringen legger i å øke omfanget av pappapermisjonen. Inntil seks uker er nevnt av Lalia Dåvøy, med andre skulle fire uker være et nøkternt anslag).

Helse

Mangler anslagsvis 1 milliard kroner

Løfte: "Samarbeidsregjeringen vil gjennomføre opptrappingsplanene innen psykiatri, kreftomsorg og utstyr i sykehusene. Det vil særlig bli lagt vekt på å styrke barne- og ungdomspsykiatrien. Samarbeidsregjeringen vil vurdere behovet for flere strålemaskiner utover det kreftplanen legger opp til. Det vil bli bygd ut flere hospiceplasser for omsorg ved livets slutt."

Ikke gjennomført: Opptrappingsplanen for psykiatrien er utvidet til 2008. For 2005 mangler om lag 1milliard kroner for å oppfylle planen, jfr. brev av 30.9.04 fra helseministeren.

Forskning

Mangler anslagsvis 2,7 milliarder kroner

Løfte: "Samarbeidsregjeringen har som mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005."

Ikke gjennomført. Hvis vi forutsetter en fordeling på 40/60 når det gjelder offentlig/privat bidrag, gjenstår anslagsvis 2,7 milliarder kroner for å nå målet i 2005, jfr. tall fra Forskningsrådet.

Øvrige løfter

Dette er løfter som det er vanskelig å beregne den årlige kostnaden ved.

"Samarbeidsregjeringen vil ha som mål at det innen 2010 i Norge skal være fornybare energikilder tilsvarende produksjon av minst 3 TWh fra vindkraftanlegg og minst 4 TWh fra vannbåren varme basert på fornybare varmekilder. Dette gir en kostnad på om lag 5 mrd. kr. over 10 år."

"Samarbeidsregjeringen vil forsterke innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynder".

"Samarbeidsregjeringen vil gjennomføre en handlingsplan for å bekjempe PCB-forurensning".

"Samarbeidsregjeringen vil styrke innsatsen for atomsikkerhet i Nordvest-Russland."

"Samarbeidsregjeringen vil kompensere fullt ut de frivillige organisasjoner for de merkostnader momsreformen på fører dem."

"Samarbeidsregjeringen vil legge fram for Stortinget en egen sak om istandsetting og fremtidig ivaretakelse av våre verneverdige kirkebygninger som en helt sentral del av våre nasjonale kulturarv."

"Samarbeidsregjeringen vil styrke Den norske kirkes dåpsopplæring."

"Samarbeidsregjeringen vil innføre et eget tilskudd for kapitalkostnader, og vurdere en økning av driftstilskuddet. Hensikten er å sikre et bedre økonomisk grunnlag for foreldres/eleveres valgmuligheter." (gjelder privatskoler).

"Samarbeidsregjeringen vil styrke opplæringen ved at timetallet på barnetrinnet/mellomtrinnet økes, og ved at den enkelte skole gis større frihet til å benytte timetallsressursen."

"Samarbeidsregjeringen vil forbedre studiefinansieringen i tråd med forslaget fra de tre partiene i Innst. S. nr. 337 (2000-2001). Kunstfagstipendet gjenninnføres. Ordningen med gebyrstipend for norske studenter i utlandet sikres og videreføres. Boligtilbudet for studenter bedres."

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media