Arbeidet med statsbudsjettet tar tid

Regjeringspartiene trenger mer tid enn beregnet for å legge fram sitt justerte forslag til statsbudsjett i Stortingets finanskomite.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredagens møte ble utsatt til lørdag, og dermed kan hele budsjettarbeidet bli forsinket ett døgn.

For å komme Høyre og Fremskrittspartiet i møte, er det også klart at regjeringspartiene må komme med mer enn det som lå på bordet da forhandlingene ble brutt onsdag.

Det har lenge vært kjent at regjeringen har arbeidet med planer om privatisering av deler av Arcus og børsnotering av Telenor. Dersom dette nå blir kastet inn i budsjettarbeidet i 12. time, kan det være et agn som frister Høyre og Frp til igjen å bite på sentrums krok.

Finanskomiteens leder Lars Gunnar Lie (KrF), sier at regjeringspartiene trenger mer tid til å kvalitetssikre det som legges fram. Dette betyr at Finansdepartementet er inne i bildet for å kontrollere tall og forslag.

Mer må til

Høyres finanspolitiske talsmann Per-Kristian Foss gjør det klart overfor NTB at regjeringspartiene må komme med mer enn det som var tilbudet da forhandlingene ble brutt dersom det skal være håp om å få Høyre med på laget igjen.

Foss har liten tro på at forhandlingene i finanskomiteen vil føre prosessen videre.

- Dersom det skal bli nye forhandlinger, må initiativet komme fra et høyere nivå. Finanskomiteens medlemmer har ikke de fullmakter som skal til. Det må større bevegelse til enn det arbeidet i finanskomiteen kan føre til, sier Foss til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette betyr at regjeringen må mer aktivt med for å få til et eventuelt budsjettforlik, og kanskje også for å redde sitt eget skinn.

Flere milliarder

Regjeringspartiene har vært villig til å endre budsjettforslaget med ca. 4 milliarder kroner.

I skatter og avgifter skilte det 2-3 milliarder kroner mellom tilbudet fra sentrumspartiene og Høyre/Frp, avhengig av regnemetodene. Blant annet hadde sentrum gått med på å ta vekk økningen i toppskatten for personer fra 28 til 29 prosent.

Høyre og Frps forslag til økninger på forsvars- og justissektoren ble ikke imøtekommet fullt ut. Tilbudet til Forsvaret var 400 millioner kroner, mens Høyre og Frp ville ha henholdsvis 800 og 600 millioner kroner mer.

Sentrumspartiene gikk med på utgiftsøkninger på rundt 2 milliarder kroner, men forslagene til inndekning var ikke spiselige for høyrepartiene. Blant annet ble det foreslått nye avgifter som moms på advokattjenester og løssalgsaviser.

(NTB)