AVGJØR: 
Blant grekere under 25 år er mer enn 55 prosent arbeidsledige.  

Meningsmålinger viser at rundt 80 prosent av de unge vil stemme nei, ifølge professor Aristides Hatzis ved Universitetet i Athen.
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
AVGJØR: Blant grekere under 25 år er mer enn 55 prosent arbeidsledige. Meningsmålinger viser at rundt 80 prosent av de unge vil stemme nei, ifølge professor Aristides Hatzis ved Universitetet i Athen. Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

Arbeidsledige greske ungdommer avgjør

I hele EU retter man i dag øynene spent mot Hellas, og politiske analytikere her mener det er de unge velgerne som avgjør om det blir nei eller ja.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ATHEN (Dagbladet): Statsminister Alexis Tsipras avga stemme i Kypseli i Athen i formiddag, omgitt av horder av journalister fra alle verdens hjørner.  

- Demokrati har vunnet over frykt. Folkets vilje vil slå fryktens propaganda. Folket sender et budskap. Ei regjerning kan bli oversett, men ingen kan overse et helt folk som tar livet i sine hender, sa den smilende statsministeren.  

Tsipras og valgforbundet Syriza må sette sin lit til den greske ungdommen, mener de politiske analytikerne i Hellas. Ingen grupper i samfunnet er så hardt rammet av de siste fem års krisetiltak i gresk økonomi som de unge.

Blant grekere under 25 år er mer enn 55 prosent arbeidsledige.  

Meningsmålinger viser at rundt 80 prosent av de unge vil stemme nei, ifølge professor Aristides Hatzis ved Universitetet i Athen. Derfor er det knyttet stor spenning til valgdeltakelsen blant de unge. Bruker de sin stemmerett kan de avgjøre det som på målingene ser ut som et dødt løp.  

Dagens folkeavstemning har i stor grad kokt ned til et nei eller ja til den krisepolitikken som EU, Euro-banken og Pengefondet har påtvunget Hellas i fem år. Ja-sida hevder at et nei kan føre Hellas ut av euro-samarbeidet og etterhvert også ut av EU. Nei-sida kaller denne påstanden for skremselspropaganda.

Det er stor oppslutning blant grekerne om både euroen og medlemskapet i EU.  

Ifølge myndighetene har 108 371 unge grekere som nå har fylt 18 år stemmerett for første gang. Under valget i januar, da Syriza vant og fikk regjeringsmakt, ble førstegangsvelgerne fratatt stemmeretten. Den konservative regjeringa «rakk ikke» å få dem innskrevet i valgmanntallet.  

Dagens folkeavstemning i Hellas er den hittil verste utfordringa som euro-samarbeidet har stått overfor. Egentlig, juridisk, kan ingen land gå ut av euro-samarbeidet. Man hadde aldri tenkt tanken da euroen ble innført elektronisk i 1999 og som mynt og sedler i 2002.  

Men ikke få ledere i EU har advart grekerne mot i stemme nei i dag og truet med at de kan miste euroen. De siste dagene har de imidlertid dempet seg litt. Den tyske finansministeren, Wolfgang Schäuble, som av grekerne er utpekt som den store hauken og skurken, snakker nå om «midlertidig utgang av euro-samarbeidet». Men det er høyst uklart hva dette skulle være.  

Om det blir nei er det ingen som vet helt sikkert hva resten av EU vil gjøre. Å kaste Hellas ut av euro-samarbeidet, eller enda verre, ut av EU, vil være et skrekkelig politisk nederlag for EU.  

Den anerkjente økonomen Jeffrey Sachs, som er rådgiver for FN og har erfaring med land i økonomisk krise, har lagt fram sin plan for hva som bør gjøres. Han kan tas til inntekt for statsminister Tsipras.  

Først må grekerne svare et rungende nei til sine långivere, mener han.   For det andre må Hellas la være å betale renter og avdrag på sine lån inntil det foreligger en avtale mellom långiverne og Hellas om gjeldslette seinere i år. Hellas må bruke sine penger på å betale pensjonistene, skaffe folk mat, sette i stand viktig infrastruktur og sette penger inn i bankene for å holde dem gående.  

For det tredje må Tsipras overtale grekerne, omtrent som president Franklin D. Roosevelt i USA gjorde under den store depresjonen: Det eneste dere har å frykte er frykten sjøl. Tsipras må garantere sikkerhet for folks sparepenger. Han må si at landet fortsetter i euro-samarbeidet og at påstander om noe annet er løgn. Og han må åpne bankene straks folkeavstemninga er over.  

For det fjerde må Hellas og Tyskland komme til enighet om gjeldslette og reformer i Hellas samtdidig. Ingen land, heller ikke Hellas, får gjeldslette på et sølvfat. Derfor et det viktig med reformer og gjeldslette samtidig, ikke reformer først og så kanskje gjeldslette i fjern framtid. Vekst i gresk økonomi er til beste både for Hellas og långiverne.  

Dette er en riktig og oppnåelig vei ut av krisa som kan oppnås mellom Tyskland og Hellas om det finnes politisk vilje, og som de andre EU-landene kan slutte seg til, mener professor Sachs.  

Etter ei uke med allverdens snakk om greske statsbudsjetter, nja, det har jo egentlig pågått i fem år, kom det på den greske valgdagen en morsom europeisk forbrukerundersøkelse. Det er de greske og polske husholdningene som er flinkest i Europa til å sette opp budsjetter over inntekter og utgifter. Nesten 80 prosent av dem setter regelmessig opp sine familiebudsjetter.  

Gjennomsnittet i Europa er 61 prosent. Gjett hvem som er dårligst? Joda, det er husholdningene i «verdens rikeste land», Norge, hvor bare 26 prosent bryr seg med å sette opp budsjetter, viser en ny undersøkelse som Respons Analyse har utført for banken DNB.