TAPERDUELL: Leder for Socialdemokraterna Stefan Löfven (t.h.) utfordrer Moderaterna-leder Fredrik Reinfeldt om jobben som statsminister. Men de to store partiene i Sverige går mot svært dårlige valgresultat - Reinfeldts parti kan gå tilbake 8-9 prosentpoeng fra 2010-valgets oppslutning på 30 prosent. Og Löfvens parti ligger nå på rundt 30 prosent - det betyr at han kan gjøre det enda dårligere enn forgjengeren Mona Sahlins 30,6 prosent i 2010, som er det dårligste valget for Sossarna siden allmenn stemmerett ble innført. Foto: HENRIK MONTGOMERY / NTB scanpix
TAPERDUELL: Leder for Socialdemokraterna Stefan Löfven (t.h.) utfordrer Moderaterna-leder Fredrik Reinfeldt om jobben som statsminister. Men de to store partiene i Sverige går mot svært dårlige valgresultat - Reinfeldts parti kan gå tilbake 8-9 prosentpoeng fra 2010-valgets oppslutning på 30 prosent. Og Löfvens parti ligger nå på rundt 30 prosent - det betyr at han kan gjøre det enda dårligere enn forgjengeren Mona Sahlins 30,6 prosent i 2010, som er det dårligste valget for Sossarna siden allmenn stemmerett ble innført. Foto: HENRIK MONTGOMERY / NTB scanpixVis mer

- Arbeidsløsheten er høyere nå enn den var før Reinfeldt tok over. Da kalte han det massearbeidsløshet

I Sverige er «jobben» den store saken i valget. Stefan Löfven (S) lover flere i arbeid. Fredrik Reinfeldt (M) lover enda flere i arbeid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Søndag er valgdag i Sverige. Sentralt står spørsmål om arbeid, skole og helsevesen - og muligheten for at det innvandringsfiendtlige Sverigedemokraterna (SD), tross en rekke nazi- og rasismeavsløringer i valgkampinnspurten, kan bli Sveriges tredje største parti.

Etter åtte år med den borgerlige «Alliansen», med Moderaternas (M) leder og statsminister Fredrik Reinfeldt i spissen, synes det klart at det blir et regjeringsskifte.

Leder av Socialdemokraterna (S) Stefan Löfven blir trolig ny statsminister, og mest sannsynlig danner han regjering med Miljöpartiet (MP), og med det sosialistiske Vänsterpartiet (V) som støtteparti.

- Det kan virke som om velgerne er trøtte av den borgerlige regjeringen, men jeg tror ikke det er bare derfor de ligger dårlig an. Velgerne er heller ikke fornøyde med Socialdemokraterna, sier statsviter ved Göteborgs universitet, Anders Sundell.

Kaos med Jimmie Velgerne rømmer fra de store blokkpartiene S og M, som begge ligger katastrofalt an. Fem småpartier ligger på meningsmålingene på mellom 5 og 6 prosent.

Valgets vinnere, om målingene holder stikk, blir MP og SD, som begge vaker rundt 10 prosent.

Ingen av blokkene ligger an til å få flertall. De fire borgerlige partiene har varslet samarbeid også i opposisjon dersom «Alliansen» skulle tape valget, blant annet ved å legge fram et felles budsjett.

Valgnatta kan dermed ende i riksdagskaos:

Sverigedemokraterna, som ligger an til å doble sin oppslutning til over 10 prosent, ligger an til å bli «vågmästare» - havne på vippen. Jimmie Åkessons parti er imidlertid uglesett av de andre partiene, som nekter å gi det skandaleridde høyrepartiet innflytelse.

«Jobben» er sak nummer én Begge statsministerkandidatene har pekt ut én hovedsak i valget: «Jobben».

Löfven har lovet flere i arbeid, og har utstedt en garanti om at unge arbeidsledige skal være i utdannelse, praksis eller arbeid innen 90 dager. Reinfeldt fikk nylig gode jobbtall som viser at 340 000 flere svensker er i jobb nå enn i 2006, og han lover flere.

Han har imidlertid minst ett problem: Arbeidsledigheten er høyere, over 7 prosent, enn den var under Socialdemokraterna før Reinfeldt tok over. På den tida kalte han det «massearbeidsløshet».

Det hefter ved «Alliansen», mener Sundell.

- Begge partier har gjort «jobben» til sak nummer én, men velgerne er mer opptatt av skole og helsevesenet. Særlig skole har vært sentralt i valgkampen, og samtlige partier er enige om at det står dårlig til.

I november kom Pisa-undersøkelsen som viste at Sverige har svakest utvikling blant alle OECD-land når det kommer til 15-åringene. Borgerlig privatisering av skolen får mye av skylda.

Den samme politiske konfliktlinjen løper gjennom debatten om helsevesenet. Vänsterpartiet, som gjerne vil inn i en S/MP-regjering, har i valgkampen satset knallhardt på én sak: Nei til utbytte i velferdsektoren.