Arbeidsmøte i unionen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det ble ingen dramatisk forhandlingsnatt for EU-lederne i Stockholm, slik det ble ved avslutningen av det franske formannskapet i EU under toppmøtet i Nice. Sånn sett ble EU-toppmøtet i Stockholm tilsynelatende kjedelig og en bekreftelse på at Göran Persson har for små ambisjoner for sine seks måneder som sjef for 15 europeiske land. Men det er egentlig slik regulære arbeidsmøter skal være: godt planlagt, godt organisert og uten dramatikk. Men Sverige skal holde et nytt toppmøte i Göteborg i juni. Der skal hovedsaken være utvidelsen av unionen. Det er ikke sikkert at det møtet vil bli like udramatisk.
  • Temaet for møtet i Stockholm som ble avsluttet lørdag, var en oppfølging av prosjektet som ble lansert i Lisboa for ett år siden, og som i løpet av ti år skal gjøre unionens økonomi til verdens mest konkurransedyktige. Det er et formidabelt prosjekt, men enigheten i Stockholm som skal effektivisere flygeledelsen på kontinentet og avregulere posten i medlemslandene, skaper ikke store overskrifter. Det gjør det for så vidt heller ikke at topplederne ikke ble enige om gass- og el-markedet, som Spania nå skal arbeide videre med. Derfor er det lett å gå glipp av poenget, som er at det er slik samarbeid er når det fungerer.
  • Før toppmøtet i Stockholm oppsto det en interessant krangel mellom Göran Persson og Romano Prodi, som er president i kommisjonen. Den bekreftet på nytt at det er sterke, indre spenninger mellom store og små EU-land. Men det er spenninger som EU synes å være i stand til å leve med.
  • Den britiske statsminister Tony Blair dro tidlig hjem fra møtet. Den galopperende munn- og klovsykeepidemien som truer med å rasere store deler av den britiske landsbygda, krevde hans nærvær. Den største svakheten ved EU, som også kom til syne i Stockholm, er at et toppmøte ikke er i stand til å behandle en slik akutt krise på en ordentlig måte. EU-lederne holdt i stedet fast ved timeplanen for drøfting av den felles europeiske landbrukspolitikken som de vedtok i Berlin i 1999. Før epidemien.