(Dagbladet): Hvis du selger eller kjøper svarte renholdstjenester til private hjem er sjansen for å bli tatt «i dag nesten lik null», konkludere en ny rapport.

«Risikoen for å bli straffet for forholdet er enda mindre», skriver forskerne videre.

Det er forskningsorganisasjonen Sintef og universitetet NTNU som har undersøkt forholdene i det private renholdsmarkedet i rapporten «Status og tiltak for bedre forhold i forbrukermarkedet for renhold».

- Det er urovekkende. Svart arbeid er en stor trussel mot velferdssamfunnet og ansatte i renholdsbransjen. Hvis det ikke får konsekvenser å bryte loven ville dette bidra til et mer useriøst arbeidsliv, sier direktør for Arbeidstilsynet, Trude Vollheim Webb, til Dagbladet.

Svart og hvitt

Rapporten er bestilt av samarbeidsorganet «treparts bransjeprogram renhold», som består av representanter fra NHO Service, Norsk Arbeidsmandsforbund, Hovedorganisasjonen Virke, Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, KS og Arbeidstilsynet.

I rapporten så har forskerne intervjuet både de som selger og kjøper renholdstjenester, samt organisasjoner, myndighetpersoner og partene i arbeidslivet.

Rapporten avslører at den ulovlige siden av renholdsbranjen mest sannsynligvis er langt større enn tidligere antatt.

Forskerne har både intervjuet selgere og kjøpere av «svarte og hvite» renholdstjenester.

Nedslående resultat

Resultatet er nedslående:

Flere og flere kjøper private renholdstjenester, om lag 10 prosent. Men ingen har oversikt over hvor mange, og ingen har over hvor stor økningen er. Ifølge NHO er størstedelen av det private markedet svart, andre mener andelen er cirka halvparten.

Når trusselen om straff ikke anses som reell har den liten avskrekkende effekt. «Slik situasjonen er nå er det rimelig å anta at mange aktører spekulerer i at konsekvensene for brudd på loven er minimal», skriver forskerne i rapporten.

Renholderne som driver enkeltpersonforetak eller selger tjenester som privatpersoner har dårlige arbeidsvilkår. De fleste har ikke kontrakt, noen selger tjenestene svart, og ingen fikk kompensasjon for reisetid eller betalt når de er syke. Det var bare unntaksvis at de fikk feriepenger. De fleste som vasker er innvandrere.

Det er krevende å finne ut hvordan en går fram for å kjøpe eller selge renhold hvitt og å finne renholderen som vasker hvitt. Nettsidene som tilbyr informasjon «er for vanskelig å finne og de er for kronglete å bruke».

Ikke godkjent

Når listen over virksomheter med næringskoden «vaskes» mot listen over de som har vært i kontakt med Godkjenningsordningen, blir man sittende igjen med cirka 4000 virksomheter, som aldri har søkt om godkjenning. 90 prosent av disse selskapene er enkelpersonforetak.

Selskap som ikke er registeret som et godkjent renholdsselskap hos Arbeidstilsynet har ikke lov til å selge eller tilby renholdstjenester.

- Disse tallene tyder på at nærmere 4000 renholdselskaper driver ulovlig i dag. Det er helt klart noe vi bør gjøre noe med. Men ikke mist bør vi rope et varsku til forbrukerne. Vi er bekymret for at nordmenn kan risikere å invitere kriminelle inn i huset sitt uten å være klar over det og dermed skaper grunnlag for utnyttelse av arbeidstakere og sosial dumping, sier Trude Vollheim Webb.

Gjelder ikke private kjøpere

Også kjøp av renholdstjenester er bare tillatt fra virksomhet som er registrert i Arbeidstilsynets register. Men dette gjelder ikke privatpersoner.

Sandberg brukte ulovlig selskap til husvasken

Sommeren 2015 skrev Dagbladet at Frp-ekteparet Per Sandberg og Line Miriam Sandberg i over ett år hadde brukt et ulovlig selskap til å vaske huset i Lenvik kommune i Troms. Selskapet som solgte tjenestene brøt loven da de vasket hos ekteparet, men Sandberg-familien gjorde ikke noe ulovlig da de kjøpte renholdstjenesten.

Dette hullet i lovverket ønsker nå trepartssamarbeidet å tette.

- Treparts bransjeprogram renhold har blant annet foreslått at det skal være forbudt for forbrukere å kjøpe renhold fra en virksomhet som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet, og å innføre incentiv-ordninger som gjør det attraktivt å kjøpe renholdstjenester fra en godkjent virksomhet. Dette er tiltak som må besluttes politisk, sier Webb.

- Mister rettigheter

- De ansatte som blir utnyttet mister rettigheter. Hva sier det om oss som samfunn hvis vi tillater dette og ikke gjør alt vi kan for å sikre anstendige og lovlige arbeidsvilkår og arbeidsforhold for alle? Også de som vasker hjemmene våre, sier Trude Vollheim Webb.

I dag kan bedrifter som kjøper renholdstjenester få tvangsmulkt hvis man ikke følger påseplikten, det vil si at man ikke har sjekket lønns- og arbeidsvilkårene til de man kjøper renhold fra.

Fra og med 1. juli 2015 ble strafferammen for brudd på loven økt til fengsel i ett år, og til tre år for «grove overtredelser ved brudd på allmengjøringsloven».

- Betyr det at privatpersoner i framtiden kan risikere fengsel hvis de kjøper ulovlig renholdstjenester?

- Det er det for tidlig å si noe om. Det er dessuten politikerne som må bestemme loven, sier Webb.