Arcus solgt på billigsalg

De private investorene som overtok store deler av det gamle Vinmonopolet, gjorde et kupp. Staten nærmest ga bort suksessbedriften Arcus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke bare SND Invest som er blitt solgt billig til private i statens iver etter å bli kvitt kommersiell virksomhet. De som var så heldige å få kjøpe Arcus, som er industri- og importdelen av gamle Vinmonopolet, har virkelig grunn til å gni seg i hendene:

Først fikk de tilslaget til en svært lav pris: samlet 550 millioner for en bedrift som hadde aktiva anslått til minst 1,5 milliarder. Så finansierte de røverkjøpet ved å ta ut kjempeutbytter og egenkapital fra pengebingen Arcus.

De betalte altså med det som måneder før var statens - skattebetalernes - penger.

Landbruket alibi

Da staten startet nedsalget av Arcus i 2001, het det seg at landbrukssamvirket og potetbønder var sentrale som nye eiere, noe som skulle sikre den trygge, norske forankringen. Men dette var ikke tilfelle. Riktignok har både Tine, Norsk Kjøtt og Norske Potetindustrier (sammen med AS Strand Brænderi) en eierpost på 7,7 prosent hver, men det er tyske og danske forretningsfolk som har aksjemajoriteten i Arcus. Det er dermed duket for alt annet enn idyll på eiersiden, da de utenlandske kapitalistene ikke nødvendigvis har samme interesser som norsk landbruk.

Enerett

Arcus er den største leverandøren av varer til Vinmonopolet (butikkene), og leverer også til hoteller, restauranter og taxfreeutsalg. Bedriften har i praksis enerett på brennevinsproduksjon her i landet. Særlig akevittproduksjonen har vært en suksess.

Arcus-suksessen er nå fullt og helt overdratt til private investorer: I februar 2001 solgte Nærings- og handelsdepartementet 66 prosent av aksjene i Arcus-gruppen ASA til Sucra AS (Arcus bakvendt).

Sucra AS betalte 340 millioner kroner for eierandelen. Sucra AS fikk forkjøpsrett på resten av aksjene, og i september i fjor fikk gruppa kjøpe de resterende 34 prosentene av statens aksjer for 210 millioner kroner.

Dagens Næringsliv avslørte at Riksrevisjonen satte store spørsmålstegn ved den lave prisen etter første del av salget i 2001. Riksrevisjonen mente bl.a. at eiendomsmassen som tilhørte Arcus var altfor lavt vurdert. Men det ble ikke gjort noen endringer i prisen.

First Securities vurderte, på oppdrag fra Sucra, verdien til å være rundt en milliard. Da var det trukket fra 35 prosent for «politisk risiko og kontroll», i og med at staten fortsatt var medeier. Men dette kommer i et underlig lys når Sucra i forbindelse med kjøpet fikk forkjøpsrett på resten av aksjene.

Andre interessenter som var inne i bildet den gangen sier til Dagbladet at de reagerte kraftig på salgsprosessen og struktureringen av den.

Kjempeutbytte

Da Sucra skulle kjøpe 66 prosent av Arcus, ble det tatt opp et lån på 230 millioner kroner. Måneder etterpå kunne de nye eierne betale ned nesten halvparten av lånet, takket være den svært gunstige likviditeten i Arcus:Av årsberetning og konsernregnskap for Arcus ASA i 2001 går det fram at det ble tatt ut utbytte på hele 200 millioner kroner. De nye eierne brukte sin andel av utbyttet til å betale ned på lånet (104 millioner). 2002-regnskapet for Arcus-gruppen ASA viser at det ble tatt ut utbytte på 44,5 millioner, hvorav de private eierne fikk to tredjedeler. For 2003 ligger det an til et utbytte i samme størrelsesorden. I desember i fjor ble aksjekapitalen i Arcus nedsatt fra 431 millioner kroner til 326 millioner kroner. Tre måneder etter at staten hadde solgt seg helt ut, tok altså de nye eierne ut 105 millioner av Arcus' egenkapital. Pengene skal brukes til å betale ned på gjeld i forbindelse med kjøpet av den siste tredjedelen.

Styreleder Ingvar Hage i Sucra AS, til daglig organisasjonsdirektør i Hoff Norske Potetindustrier, bekrefter overfor Dagbladet at utbytter og uttak av aksjekapital fra Arcus har gjort det mulig å overta vin- og brennevinsaktøren Arcus.

- Det var et kupp å få Arcus så billig, og kunne finansiere kjøpet på denne måten?

- Prisen var riktig. Vi ga det høyeste budet i en runde der flere interessenter deltok, og har som nye eiere benyttet oss av de finansielle mulighetene som har ligget der, sier Hage.

Kan velge fritt

Han var arkitekten bak Sucra, og var først og fremst interessert i å sikre at Norske Potetindustrier, som eies av ca. 5000 bønder, fortsatt skulle få levere potetsprit til Arcus. Om dette vil vedvare, gjenstår å se. Sucra står nå fritt til å velge hvor råstoff til akevittproduksjonen skal hentes fra. Så om den norske akevitt blir så norsk i framtida, har ingen noen garanti for.

Bakgrunnen for utsalget av Arcus er slik:

Sentrumsregjeringen måtte som en del av budsjettforliket med Frp og Høyre høsten 1998 gå inn for salg av statseide Arcus. Lars Sponheim var den gang næringsminister og startet prosessen. Men selve salget ble gjennomført av den etterfølgende Ap-regjeringens næringsminister, Grete Knudsen.

Da Bondevik II-regjeringen kom i 2001, og Ansgar Gabrielsen (H) ble næringsminister, ble det satt ytterligere fart i det statlige nedsalget. I september i fjor kvittet han seg - i all stillhet - med de siste 34 prosentene av Arcus.