Årets ord:

Årets ord i Danmark: «Klimatosse»

Den danske politikeren visste ikke at hun fant opp årets ord da hun holdt en tale etter Europaparlamentsvalget.

OPPFINNER: Det var den tidligere lederen for Dansk Folkeparti Pia Kjærsgaard, som fant opp årets ord i Danmark. Foto. AFP
OPPFINNER: Det var den tidligere lederen for Dansk Folkeparti Pia Kjærsgaard, som fant opp årets ord i Danmark. Foto. AFP Vis mer
Publisert

Det er det danske språkrådet, Dansk Sprognævn, og radioprogrammet «Klog på sprog» som har kåret årets ord 2019.

Ordet er «klimatosse», som på norsk betyr «klimafjols».

Det var da tidligere leder for Dansk Folkeparti (DF) Pia Kjærsgaard holdt sin tale etter Europaparlamentsvalget at ordet ble brukt for aller første gang, skriver Danmarks Radio.

Etter et hardt nederlag ved valget hvor DF gikk fra fire til bare et mandat i parlamentet, langet Kjærsgaard ut mot de hun kalte «klimatosser»:

- Kanskje det er alle klima … - hva er det man kaller dem - klimafjols? Nei, alle de som bare bryr seg om klima. Det gjør også vi i Dansk Folkeparti, men det er ikke det eneste vi bryr oss om, sa hun i talen.

Den tidligere partilederen og nåværende formann for Folketinget mener det er disse som er en viktig årsak til partiets store EU-nedtur.

Det Kjærsgaard ikke visste da var at hun satte i gang en bølge på sosiale medier. Emneknaggene #klimatosse og #klimatosser utbredte seg raskt, og har blitt hyppig brukt om politikere, organisasjoner og privatpersoner. Ifølge Danmarks Radio skal hun i ettertid ha sagt at det var mest ment som en spøk.

I finalen sto det mellom ordene «kjønnsnøytral» og «klimafjols». Likevel var det sistnevnte som gikk av med seieren blant annet fordi ordet på en eller annen måte har betydd noe for dansker og det danske samfunnet i 2019, skriver DR.

«Klimabrøl»

Klima var også et stort tema i Norge i 2019, og Språkrådet kåret «klimabrøl» til årets nyord.

Det kom etter klimademonstrasjonen i august hvor tusenvis av nordmenn samlet seg i 15 byer og flere tettsteder, for å fortelle politikerne at det blir gjort for lite for å hindre den globale oppvarmingen.

Sammen ropte alle ut budskapet sitt i et stort, felles brøl.

Seniorrådgiver i Språkrådet Dagfinn Rødningen sier i en uttalelse på Språkrådets hjemmesider at ordet oppsummerer styrken som særlig ungdom har vist det siste året.

– Andreleddet -brøl bruker vi ellers i språket vårt for å uttrykke voldsom begeistring, gjennom ord som seiersbrøl, tribunebrøl og kollenbrøl. Ordet klimabrøl er interessant som nylaging, fordi det i denne sammenhengen gir assosiasjoner til sinne og protest, sier Rødningen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer