Årets sommer-snakk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regnet strømmer trøstesløst ned over terrasser og utegriller på Øst- og Sørlandet. Igjen er været det uuttømmelige tema som alle snakker om. Men det nye er at også været har fått en politisk dimensjon. Nå krever vi at politikerne gjør noe med det. De fleste av oss er villige til å yte våre beskjedne bidrag, men det er politikerne som må bli enige om hvilke store grep som må tas for å forebygge katastrofen.

Juniværet har satt rekorder både her hjemme og i andre deler av verden. Italia og Hellas har hatt ekstrem varme med temperaturer opp til 47 grader celsius i skyggen. I Storbritannia har voldsomme oversvømmelser kostet menneskeliv mens storm herjet kysten langs Danmark og Tyskland. I Småland i Sverige tok flommen veier og bygninger. Trøndelag og Nord-Norge bader i sol, mens Østlandet har hatt den mest nedbørsrike juni siden slike målinger startet på slutten av 1880-tallet, og regnet fortsetter å hølje ned. Årsaken skal være en varmebølge over Vest-Russland med opptil 30 varmegrader på samme breddegrad som Tromsø. I andre deler av verden har Australia hatt snøfall og en av de kaldeste junimåneder i manns minne. Til og med i Sør Afrika ble juni uvanlig snørik. Johannesburg har opplevd det kraftigste snøfall på 25 år. Vi skal selvfølgelig være tilbakeholdne med å kople alt som er «mot normalt» opp til klimaendringene. Det er den langsiktige tendensen som er viktig. Men i fjor diskuterte vi eldreomsorg her hjemme. Derfor rapporterte avisene om alle eldre som døde av varmen i middelhavslandene. I år er det klimameldingen og klimaendringene som har dominert debatten fram mot St. Hans. Følgelig ble nyhetsdekningen av varmebølgen i år vinklet som utslag av ekstremvær.

Så kan vi spørre – en drøy måned før kommunevalgkampen starter – om dette påvirker vår politiske stillingtagen. Vil sommerværet kunne få betydning både for valgkampen og valgutfallet? Frp, som er blitt stående i utkanten av klimadebatten og ikke blir sett på som troverdig av de andre partiene, har i så fall størst grunn til å håpe på et mest mulig normalt sommervær. Motsatt vil det kunne være en fordel for både SV og Venstre om vi får mye drittvær.

Denne uka har terrortrusselen i Storbritannia dominert nyhetsbildet. De som har tenkt seg dit på ferie må regne med enda mer omfattende og slitsomme sikkerhetsrutiner på flyplassene. Vi risikerer også høynet terrorberedskap her til lands med alle de stressende konsekvenser det får. Dette skjer i kjølvannet av en opphetet debatt om unge afghanske mannlige asylsøkere som «ikke har behov for beskyttelse» og derfor blir sendt tilbake til et hjemland i krig. NRK har satt omskjæring og kjønnslemlestelse av somaliske jentunger på dagsorden i oppskakende dokumentarreportasjer. Og folk undres hvorfor i all verden somaliere drar på ferie til landet de har flyktet fra? Er det ikke livsfarlig å være der? Er det så viktig å få kjønnslemlestet jentungen at foreldrene risikerer livet for å få utført dette som er et straffbart overgrep hos oss? Hver for seg og samlet bidrar disse sakene til å sementere kulturmotsetningene og styrke innvandringsmotstanden, og Frp vinner kanskje tilbake det de taper på klimadebatten.

Men sommeren er ung og nye hendelser kan overta vår oppmerksomhet. Da er det nyttig med en påminnelse fra valgforsker Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen som forteller at det fortsatt er de tradisjonelle sakene som er viktigst for velgerne: Eldreomsorg, skole og helse. Erfaringene fra tidligere valgår viser dessuten at styrkeforholdet mellom partiene i juni stort sett er det samme i august. Meningsmålinger som gjøres i juli har lav faglig verdi og er lite å bry seg om. Det gjelder med andre ord å ha god styringsfart inn i sommeren. Ifølge junimålingene er de rødgrønne i siget, mens Høyre inntil videre ser ut til å holde sin siste skanse i kampen mot Frp, statusen som landets nest største kommuneparti. Samtidig har partiet med sin ordførerkandidat i Oslo, Fabian Stang, skaffet seg en løs kanon på dekk, til medienes fryd. Med bare halvhjertet støtte, og knapt nok det, fra sitt parti, skal Stang forsøke å kopiere Friele-effekten i Bergen og prøve å få folk til å tro at ordførervalget i hovedstaden er viktig. Han er en annerledes politikertype, og hans utspill går like ofte stang ut som stang inn. Men hans potensial som sommer-snakkis er betydelig.