NEI TIL INNSTRAMMING: Tilhengere av venstrepartiet Syriza, partiet til Alexis Tsipras, vil reforhandle innstrammingspakka med EU. AFP PHOTO/ LOUISA GOULIAMAKI
NEI TIL INNSTRAMMING: Tilhengere av venstrepartiet Syriza, partiet til Alexis Tsipras, vil reforhandle innstrammingspakka med EU. AFP PHOTO/ LOUISA GOULIAMAKIVis mer

Årets viktigste valg

Hellas er et lite land i Europa. Men søndagens omvalg kan bli årets viktigste europeiske valg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Valgets tema er klart for de fleste: På den ene siden er partiene som har vanstyrt Hellas siden diktaturets tid i 1974, Nytt demokrati og de sosialistiske Pasok. De to støtter de drakoniske innstrammingstiltakene som Tyskland og EU har tvunget Hellas til å akseptere.

Mye står på spill
På den andre siden står partiene som motsetter seg innstrammingene, som innebærer at enda flere mister jobben, og at statsansatte og pensjonister får mindre i lønn og pensjon. Arbeidsledigheten er nå 22 prosent.

Det som står på spill i Hellas er om landet fortsatt skal være et euro-land. Hvis landet ikke gjennomfører innsparingene Tyskland og EU krever går statskassa tom, og Hellas er teknisk konkurs en gang i juli.

Det som står på spill i EU er at hele euro-sonen kan begynne å vakle hvis Hellas går ut av euroen.

Skal snakke til Brussel
Søndagens valg arrangeres fordi Hellas ikke fikk noe styringsdyktig flertall i det opprinnelige valget 6. mars. Da ble Nytt demokrati størst, med litt under 25 prosent av stemmene, mens venstrepartiet Syriza, som er motstander av innstrammingene, kom på andre plass.

Uoffisielle meningsmålinger tyder på at partiene som er tilhengere av avtalen med EU øker sin oppslutning. Men det har ikke vært noen offisielle meningsmålinger på to uker, slik loven forutsetter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alexis Tspiras, som leder venstrepartiet Syriza, talte til sine tilhengere i et møtet som avsluttet valgkampen torsdag. Han vil heller ikke melde Hellas ut av euroen, men reforhandle de tøffe innstrammingene.

- Brussel, vi kommer. Vi kommer på mandag for å forhandle om folkets rettigheter, for å kanselere avtalen, sa han. Optimistisk.

-Kappløp med markedene
Men det kan være lettere sagt enn gjort. Tysklands forbundskansler Angela Merkel beskrev i går dramaet Europa står overfor med å si at EU er i et «kappløp med markedene».

Tidligere idag sa Merkel at hun var motstander av det hun kalte «raske løsninger», og hun forsvarte sin linje med krav om innstramminger, til tross for kritikk fra mange, også Frankrikes nye president, Francois Hollande, om at innstrammingene dreper mulighetene for vekst.

- Jeg er tilhenger av at vi jobber med årsakene og ikke symptomene, sa Merkel. Og hun fortsatte:

- Middelmådighet må ikke bli standard.

Det er tre mulige utfall av søndagenas greske valg. De greske velgernes dom vil få store konsekvanser for Europa.

Mulighetene
Den første muligheten er at Nytt demokrati og Pasok får 151, eller mer, av setene i nasjoanlforsamlingen. Da er det flertall for innsparingene EU krever, og Europa kan i denne omgeng puste lettet ut.

Den andre er at Nytt demokrati og Pasok nesten får flertall alene, og må handle med ett eller to av småtartiene, og sikre flertall for innstrammingene.

Den tredje muligheten er at partiene som er mot en avtale får et klart flertall, og at Tspiras drar til Brussel uten å få noen ny avtale med EU.

Trøbbel i Spania
Et av landene som vil få det enda vanskeligere hvis Hellas går ut av euroen, er Spania. Rentene for lån landet nå må ta opp for å betale sin gjeld er på sju prosent, helt på grense for det landet tåler. I april sluttet 380 000 spanjoler å betale sine mobilregninger. Det samme skjer i Hellas, der mange har sluttet å betale regningene sine til det offentlige.

Spanias gjeld vokser nå med rekordfart. Etter første kvartal i fjor hadde Spania en gjeld på 63,6 prosent av brutto nasjonalproduktet (BNP), så vidt over EUs grense på 60 prosent, melder NTB. Men etter årets første kvartal har gjelden økt til 72,1 prosent, viser tall fra landets sentralbank. Regjeringen venter at statsgjelden vil øke til 79,8 prosent av BNP innen utgangen av året.

Også dette er elendige nyheter for Europa.