Argentina i fritt fall

Sør-Amerikas nest største økonomi er i ferd med å kollapse. Folket stormer gatene i blodige opprør, og presidenten har gått av. Nå arbeides det på spreng for å løse den politiske krisen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fernando De la Rua forlot i går sin stilling som president. Han hadde like før gjort et siste forsøk på å stable på beina en bred samlingsregjering, men fikk nei fra peronist-

opposisjonen. Da han ble fløyet bort fra palasset sitt i helikopter var det en liten ærerik avskjed etter to år som statssjef.

Minst 21 mennesker er drept i voldsomme opptøyer de siste to dagene, og landet risikerer å gå inn i historien som tidenes statskonkurs. Argentina klarer ikke betjene kjempegjelda si, og folket har tatt til gatene i protest mot arbeidsløshet og kvelende sparetiltak.

Politisk krise

I dag har den argentinske kongressen sittet i møter for å finne løsning på den politiske krisen og peke ut De la Ruas etterfølger. Senatsleder og peronist Ramon Puerta tok over som fungerende statssjef, slik han er pålagt ifølge argentinsk grunnlov. Puerta understreker at han er en ren overgangsfigur, og at det må holdes nyvalg så snart som mulig.

Ramon P uerta har sagt at han bare vil sitte i 48 timer, og håper å kunne oppheve unntakstilstanden før han går av. Argentinas nasjonalforsamling - Kongressen - skal senere i dag drøfte hvem som skal bli etterfølger, og ifølge Puerta er Argentinas 14 guvernører enige om at folket skal velge ny president innen 60 dager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uansett hvem som flytter inn i presidentpalasset, blir vedkommende stilt overfor de samme problemene som De la Rua strevde med. Den argentinske staten skylder til sammen 132 milliarder dollar - 1260 milliarder kroner.

Ifølge BBC må det innføres en ny økonomisk politikk dersom landet skal unngå historiens største mislighold av statsgjeld.

Fastkurspolitikken

De la Ruas forsvar av fastkurspolitikken - den lokale pesoen bundet til dollaren - blir nå kritisert fra flere hold. Politikken var tidligere effektiv mot hyperinflasjon, men har gjort øk onomien sårbar fordi valutaen ikke kan devalueres etter behov, slik Brasil har gjort to ganger de siste åra. Fastkurspolitikken forutsetter dessuten et samsvar mellom pengemengden i omløp og bankreserver, og det akutte uføret tiltok etter at staten startet å utstede bankobligasjoner med skyhøye renter.

Utenlandsgjelda har vokst Argentina over hodet for lenge siden, og det er i et forsøk på å betjene denne at de upopulære sparetiltakene har blitt presset ned over den vanlige argentiner. Den økonomiske kollapsen har ført til et raskt voksende antall fattige og en arbeidsledighet på 20 prosent.

Det kuttes i lønninger og pensjonsutbetalinger, og utenlandske investorer og argentinere med penger på bok har allerede flyttet enorme summer ut av landet. I frykt for denne kapitalflukten er det innført begrensninger i folks bankuttak.

Den argentinske regjeringen har tidligere mottattt lån fra Det internasjonale pengefondet IMF for å kunne betjene utenlandsgjelda si. Til tross for at IMF for to uker siden n ektet landet flere nødlån før de etterlevde strenge krav, ble Argentina i går lovet hjelp fra både IMF og USA.

- Vi følger begivenhetene i Argentina nøye, sa IMFs talsmann David Hawley til Reuters.

Fordums storhet

Gjennom første halvdel av forrige århundre var Argentina med sin kjøtt- og korneksport blant verdens rikeste land. En ustyrtelig rik jordeiende overklasse hadde i realiteten all politisk og økonomisk makt.

Med masseinnvandringen fra hovedsaklig Spania og Italia - mellom 1870 og 1930 emigrerte 6 millioner europeere - ble samfunnsstrukturene endret. Halvparten av innvandrerne dro hjem, men de gjenværende bidro til å danne arbeider- og middelklasser i Argentina. De fikk gradvis politisk makt, men inntil i dag har de økonomiske godene svært skeivt fordelt.

Det var arbeider- og middelklassen som bidro til Juan Domingo Peróns sterke stilling fra 1940- og utover. Peron bygget sin makt gjennom fagforeningene i de store byene, og peronisten e har i dag flertall i kongressen. Perons andre kone Isabel sto ved roret da de militære kuppet makta i 1976.

Etter diktaturets fall i 1983 fikk partiet De Radikale sitte ved makta ei stund, inntil peronisten Carlos Menem overtok i 1989.

Menems politikk var preget av økonomisk liberalisering og privatisering, stikk i strid med den statsdrevne økonomiske politikken peronistene tidligere hadde stått for. Menem måtte overgi presidentsetet til De la Rua i 1999, og er i dag under ettrforskning for omfattende korrupsjon.

Etter år med politisk vanstyre, korrupsjon og lavkonjunktur vakler Argentina i dag mot stupet.

Valutakrisen i Mexico i 1994 virket negativt inn på den argentinske økonomien, men mye verre var at de asiatiske økonomiene tok til å vakle i 1997. De latin-amerikanske økonomiene ble dratt med i dragsuget, og etter en blomstrende oppgangsperiode på midten av 1990-tallet har Argentina nå opplevd fire års sammenhengede økonomisk nedgang.

Framtida ser mørk ut for den tidligere gi ganten Argentina.

AVTROPPENDE & PÅTROPPENDE: Arkivbilde av Fernando De la Rua (t.v.) og Ramon Puerta i gemyttlig samtale.
AVSKJED: Folkemassene i gatene klappet og jublet da Fernando De la Rua forlot presidentpalasset og makten i går.
RASERI: De utbrente restene av en bankfilial i sentrum av Buenos Aires.
SLÅSSKAMP I GATENE: Tusener av mennesker har de siste dagene slåss i Argentinas gater. De er deperate og fortvilte over situasjonen landet er inne i.