Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Argentina opphever amnestilovene

Vedtaket åpner for å straffeforfølge militære som torturerte og drepte opptil 30 000 mennesker under diktaturet på 1970-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Onsdag kveld stemte det argentinske senatet for å oppheve landets amnestilover. De omstridte lovene ble vedtatt på 1980-tallet, og beskyttet militære som var mistenkt for brudd på menneske-rettighetene.

Nå ligger veien åpen for å stille flere hundre offiserer og etterretningsagenter til ansvar for kidnapping, tortur og drap. Avgjørelsen er en historisk seier for menneskerettighetsgrupper og ofrenes familier.

Jubel

Mens de folkevalgte stemte over forslaget, demonstrerte ofrenes familier utenfor senatet. Etter åtte timers debatt stemte 43 mot 7 senatorer for å oppheve amnestilovene. Da resultatet ble kjent, løftet de pårørende armene i været og jublet, skriver den argentinske avisa Buenos Aires Herald.

- I dag utfører vi en moralsk handling, og en konstitusjonell reparasjon av Argentina, sa senator og førstedame Cristina Kirchner.

Hun er gift med president Nestor Kirchner, som i lang tid har ivret for å straffeforfølge militære. Lovforslaget trer i kraft idet Kirchner undertegner det, melder BBC. Når loven er ratifisert, må domstolene gå gjennom tusenvis av anklager om tortur og drap, og eventuelt ta ut tiltaler.

Blodig diktatur

Det var i mars i 1976 at en militærjunta under ledelse av generalene Videla, Massera og Agosti tok makten i Argentina. Ikke lenge etter strammet de grepet om folket. Regimet så på venstreradikale som en hovedfiende, og satte seg fore å knekke all politisk motstand. Denne kampen har i ettertid blitt kalt «den skitne krigen».

Titusener av mennesker ble ført bort fra hjem, skoler og arbeidsplasser. Svært få ble noen gang sett igjen. I ettertid omtales ofrene som los desaparecidos - de forsvunne.

Menneskerett på nett:

De fleste ble slept inn på diktaturets tortursentra. De ble de avhørt og mishandlet. Opplysningene de skrek ut, ble brukt til å pågripe flere mennesker. De som ikke hadde mer å fortelle ble ofte kastet ut fra fly over Rio de la Plata og Atlanterhavet. Mange av dem var neddopet, men i live. Havstrømmer og haier gjorde at levningene aldri ble funnet.

De omstridte amnestilovene ble vedtatt av daværende president Razl Alfonsmn i 1986 og 1987. Landet hadde fått på plass et demokratisk styre, men sleit med arrene etter det blodige diktaturet. I frykt for et nytt militærkupp ble de militære innvilget amnesti.

Offisielt døde ni tusen mennesker under militærdiktaturet mellom 1976 og 1983. Forskere og menneskerettighetsgrupper mener imidlertid at hele 30 000 mennesker ble drept i perioden.

VENTER PÅ RETTFERDIGHET: «Bestemødrene på Maiplassen» har ventet i snart 30 år på å få vite hva som skjedde med familiene deres. Mens senatorene stemte over det nye forslaget, sto de utenfor med falmete bilder av barn, ektemenn, brødre, søstre og foreldre de aldri mer får se igjen.
ENIGE: Mayo Estela Carlotto leder «Bestemødrene på Maiplassen». Her er hun avbildet under en middag med Argentinas president Nestor Kirchner, som i lang tid har arbeidet for å stille de militære til ansvar.