Argentina på kanten av stupet

Argentinere protesterer mot regjeringens spareprogram, og økonomer frykter at landet kan skape en global finanskrise. En argentinsk delegasjon er i Washington for å be om krisehjelp fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Argentina er på vei mot det som kan bli landets verste økonomiske krise siden 1980-tallet. Etter tre år med problemer sliter landet stadig tyngre, og har i dag en utenlandsgjeld på 130 milliarder dollar - halvparten av BNP. Den gamle redningsmannen Domingo Cavallo er tredje økonomiminister på fem måneder som forsøker å få situasjonen under kontroll. Så langt har han ikke lyktes, skriver The Economist.

Dagens Næringsliv skrev i forrige uke at investorer flykter fra Argentina, og at de også trekker seg ut av andre sårbare markeder. Økonomene frykter at Argentinas rekordstore budsjettunderskudd og utenlandsgjeld kan føre til devaluering og global børsuro. Etter en kraftig nedgang i amerikansk og japansk økonomi kan en finanskrise ramme mange asiatiske land ekstra hardt, som ved hjelp av eksport har jobbet seg ut av Asia-krisen siden 1997.

Maratonsamtaler med IMF

Like før helga reiste representanter for argentinske myndigheter til Washington for å få ytterligere hjelp fra IMF for å få situasjonen under kontroll. Delegasjonen er fremdeles i Washington, og det knyttes spenning til hvor mye hjelp argentinerne får fra IMF.

Forhandlerne ble i helga enige om å frigi IMF-midler på rundt 11 milliarder kroner til Argentina en måned tidligere enn planlagt. Men frykt for at argentinerne ikke skal greie å betjene tidligere lån, gjør at samtalene trekker ut, melder NTB.

Formålet med turen til Washington var å bedre Argentinas troverdighet i markedet. Ifølge IMFs egne hjemmesider var styret i IMF for tre uker siden innstilt på å innvilge et lån på 1,2 milliarder dollar til Argentina. Den britiske avisa The Times skriver imidlertid at Argentina har bedt om hele 9 milliarder dollar (omtrent 80 milliarder norske kroner) i støtte.

Det store spørsmålet er ifølge The Economist hvorvidt enhver hjelpeakjon fra IMF kan gjøre Argentina i stand til å betjene utenlandsgjelda på 130 milliarder dollar, eller til å avverge en devaluering av pesoen.

Tilliten til Argentina som låntaker er ytterligere svekket ved at IMF og andre kreditorer gir inntrykk av at de vil «ofre» landet. Ifølge NTB ble frykten styrket da IMF i forrige uke besluttet å innvilge Brasil et lån på 150 milliarder norske kroner, mens nabolandet Argentina bare fikk 12 milliarder kroner.

Smertefulle sparetiltak

Den økonomiske sparepakken som president Fernando de la Rua introduserte i begynnelsen av forrige uke utløste streiker og store protestaksjoner blant frustrerte argentinere. Frykten for devaluering av valutaen har i tillegg fått argentinere med penger på bok til å flytte disse ut av landet og over til amerikanske dollar, eller å legge pengene i bankbokser. Bankinnskuddene minker raskt, og det foregår en panikkartet kapitalflukt fra landets økonomi.

Sparetiltakene betydde kutt i pensjonsordninger og lønnsutbetalinger i offentlig sektor, og er ledd i planen om få bukt med underskuddet på statsbudsjettet - som er på over 13,5 milliarder kroner. Det skal ikke brukes en peso mer enn hva staten får inn i skatteinntekter.

Tiltakene rammer hardt blant en befolkning som fra før slet en arbeidsledighet på over 16 prosent, og enorme forskjeller mellom fattige og rike. Fortvilelsen blir ikke mindre ved tanken på at sparekniven antakelig vil svinge flere ganger i nær framtid.

Tradisjon for inflasjon

Argentina har tidligere opplevd flere perioder med inflasjon og økonomiske krisetider. Ved inngangen til det tjuende århundret var det et av verdens absolutt rikeste land. Landbruk - og framfor alt kjøttproduksjon - ble nerven i argentinsk økonomi, og med 6 millioner europeiske innvandrere mellom 1870 og 1930 var det ikke mangel på arbeidskraft.

Utover 1900-tallet ble aldri landet i like stor grad industrialisert som deler av Europa, og økonomien er fortsatt ensidig konsentrert om visse landbruksprodukter. Politisk og økonomisk ustabilitet ble etter hvert vanlig, og det vokste fram en tradisjon for hyppige maktskifter. Bak mange av regimene sto de militære i kulissene, og sist i 1976 tok de makten ved kupp. Det blodige militærdiktaturet varte fram til 1983, og åra etterpå var preget av økonomisk krisetilstand og hyperinflasjon. På det meste var inflasjonen oppe i 3000 prosent.

I 1991 ble den argentinske pesoen bundet til amerikanske dollar for å sikre økonomisk stabilitet. Bak konverteringslinja sto daværende finansminister Domingo Cavallo, som ble en svært populær politiker. Politikken var suksessfull i en lang periode, og skaffet Argentina sårt tiltrengt tillit på det internasjonale finansmarkedet. Men med den bundne pesoen har det ikke vært mulig å justere valutaen ved behov. Landet klarte å ri av Tequila-krisen i Mexico i 1994-95 og Asia-krisen i 1997, men etter år med heller svak politisk ledelse er landet inne i en kritisk situasjon, skriver The Economist.

I dag kjemper Domingo Cavallo igjen mot økonomiske nedgangstider, og det knytter seg stor spenning til hvorvidt han skal klare det denne gangen.

PROTESTERER: Over hele landet kom det til mer eller mindre organiserte protester mot regjeringens spareplan. Bildet er fra en demonstrasjon i Buenos Aires' gater på onsdag.
REDNINGSMANN? Økonomiminister Domingo Cavallo skal få argentinsk økonomi på beina igjen. Det blir en tøff jobb.
PRESIDENTEN: Fernando de la Rua blir av mange kritisert for å være en svak politisk leder. Hittil har han ikke klart å demme opp for valutatrøbbel og krisetider, og folket reagerer skarpt på de drastiske sparetiltakene.