Argentina

Valgkampen som forsvant.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Argentina har fått sin første valgte kvinnelige president. Da valglokalene lukket i Buenos Aires på søndag, en time over tiden, var det klart at makten forblir innen familien Kirchner, uten å gå en ekstra runde. Cristina Fernádez de Kirchner vant en knusende og totalt forventet seier, med rundt dobbelt så mye stemmer som motkandidaten Elisa Carrió.

Det har vært en oppsiktsvekkende dempet valgkamp. Valgdebatter mellom de ulike kandidatene har vært praktisk talt fraværende i mediene, som har vært mer opptatt av å bygge nasjonalsentimentale følelser omkrig Argentinas rugbystjerner i de siste ukene før valget. Til tonene av Ave Maria har de blødd, svettet og grått seg over de argentinske tv-skjermer i følelsesladede ølreklamer. Med pomp og prakt la ”de 15 dyrene med en gentlemans hjerte” igjen den argentinske folkesjela på banen i Frankrike og kom hjem med bronse. Slik fikk vi se et knippe av verdens mest macho menn vise ekte følelser, og la stolte og skuffede tårer renne nedover svulmende muskler.

Samtidig har presidentfruen turnert det store utland i en internasjonal valgkamp rettet mot Argentina. Velgerne har fått servert bilder av den glamorøse damen sammen med blant annet Angela Merkel, Nicolás Sarkozy, Hugo Chávez og Felipe Calderón. Hun har deltatt på kunstarrangementer i Mexico, møtt representanter for jødiske interesseorganisasjoner i Venezuela og USA, hatt audiens hos det spanske kongeparet og gitt en forelesning om peronismens økonomiske politikk og globalisering på Columbia University. Innad i Argentina har man hørt lite fra henne, bortsett fra en og annen ideologisk tale med de politiske motstanderne på trygg avstand.

Hun er blitt kjent som presidentkandidaten som ikke snakker.

Kritikerne hevder at apparatet rundt Cristina, som hun så folkelig omtales her for å unngå sammenblanding med hennes mann, bevisst har holdt henne borte fra mediene og den offentlige debatt for å skjule hennes vanskelige personlighet i valgkampen. Ved å føre valgkampen utenfra gjenno m staselige møter med verdens statsoverhoder har fokuset stått beinhardt på image og i mindre grad på politiske ideer og visjoner. Slik stemte argentinerne i praksis mer på sin nåværende presidents politikk enn på sin kommende. Og det er vel også det de forventer; partiet Frente para la Victoria og Néstor Kirchner vil fortsette sin politikk gjennom sin ektefelle, for så å lovlig stille til valg igjen om fire år og dermed opprettholde ”Monarkiet Kirchner”.

Gjennom ukonstitusjonell bruk av statlige midler til kampanje, og ved å sette standarden for en ny type valgkamp, har ekteparet Kirchner i følge kritikerne latt image overstråle politikken og ofret ideologien til fordel for kynisk maktpragmatikk.

Mange peronister ser ikke med blide øyne på sin kvinnelige kandidat, men hun er nå en gang deres reelle kandidat og er man peronist så stemmer man peronistisk. Onde tunger har uttalt at Cristina er for fin til å være president, at hun bruker for mye tid i frisørsalongen og mest sannsynlig har flere kosmetiske operasjoner på CV-en. Og at hun tilbringer tiden på fasjonabel shopping i stedet for å bekymre seg over Argentinas skyhøye grønnsakspriser. Ironisk nok har hennes mann flere ganger blitt kritisert for å ikke være fin nok, at han kler seg i umoderne dresser, mokasiner og går uten slips. Nylig omtalte hennes kvinnelige motkandidat Elisa Carrió Cristina som ”botox-dronningen”, og sluttet seg dermed til en diskurs der manøvrering av eget og andres image blir viktigere enn politikken.

Flere eksperter hevder at fokuset på utseende og image kommer av at begge de to ledende kandidatene er kvinner. Cristina har selv uttalt at hun blir kritisert for utseende fordi de ikke kan ta henne på intelligensen og at hun ikke ser noen grunn til å skjule sine feminine sider for å oppfylle et sexistisk politikerideal. For mens Elisa Carrió, i likhet med kvinnelige presidentkandidater og statsoverhoder som Hillary Clinton, Angela Merkel og Michelle Bachelet, har valgt en mer kjønnsnøytral stil, har Cristinas internasjonale valgkamp brakt et historisk sus av Evitas glamorøse ”regnbueturné” i Europa på slutten av 40-tallet.

Argentina har fått sin første valgte kvinnelige president. Da valglokalene lukket i Buenos Aires på søndag, en time over tiden, var det klart at makten forblir innen familien Kirchner. Foto: Scanpix
Argentina har fått sin første valgte kvinnelige president. Da valglokalene lukket i Buenos Aires på søndag, en time over tiden, var det klart at makten forblir innen familien Kirchner. Foto: Scanpix Vis mer

Allerede før valglokalene stengte var opposisjonen ute i media med anmeldelser om valgfusk. Opposisjonspartienes stemmesedler var flere steder systematisk blitt stjålet fra stemmeavlukkene. Spørsmålet er om noen i Cristina Kirchners apparat skulle ta seg bryet å gjennomføre noe sånt. De siste ukene har den eneste tvilen i forhold til resultatet vært om det blir avgjort i første runde eller ikke.

En rundtur i sentrum søndag røpte at mens de fleste opposisjonspartiene hadde hatt en nattlig siste tur for å prege det visuelle bybildet, hadde den nye presidentens parti ikke en gang brydd seg med å henge opp nye plakater.

Opposisjonen har ikke klart å bygge opp noen reell kritikk av den sittende president og den politikken som nå blir videreført. Argentina er, relativt sett, på et sted der en for bare ett par år siden ikke kunne drømt om.

Néstor Kirchner har også klart å unngå de store skandalene knyttet til statlig vold som så lett blir fokus i en valgkamp. Og selv om folk er skeptiske til ”Kirchner-monarkiets” voksende makthegemoni, så ønsker mange den politiske kontinuiteten som dette valget medfører. Så får de heller tåle at statsoverhodet oppfyller hovedstadens skjønnhetsidealer.

Og hvorfor skulle Cristina gå ut og forsvare sin politikk når den i praksis ikke blir angrepet? Det er helt sikkert ikke siste gang hun blir kritisert for å bry seg om utseende, det stilles tross alt fortsatt helt andre krav til en kvinnelig politiker enn en mannlig. Men vi vil nok fortsatt se mer tårer og følelser på rugbybanen enn i kongressen.

En av Buenos Aires mange taxisjåfører uttrykte stor glede over det rykende ferske valgresultatet. Ikke bare er det bra at vi endelig får en kvinnelig president, men det beste er at hun nå ikke etterpå kan komme og klage over tilstanden til landet hun har overtatt, hun har jo fått det fra sin mann!