- Argentinsk kaos er markedets skyld

Markedskreftene har skylden for det økonomiske kaoset i Argentina. Landets ulykker begynte i det øyeblikk markedet ble sluppet fri, mener president Eduardo Duhalde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han krever nå et system med priskontroll og offentlig fastsatte øvre prisgrenser for varer og tjenester. Videre vil han ha bedre beskyttelse av låntakere og småsparere og slik at sparerne ikke mister pengene sine i bankkonkurser og låntakerne unngår personlig konkurs.

Høyreorienterte økonomer rister på hodet over Duhaldes forslag, som de sier minner dem om «statsøkonomismen» som i dag er avskaffet over mesteparten av Latin-Amerika. Andre argentinere svarer at den mer eller mindre rendyrkede markedsøkonomien har hatt sin sjanse, og at den har slått feil.

Penger

Mens landets ledere leter etter en vei ut av krisen, opplever vanlige folk følgene av det de mener er en katastrofal mangel på styring med økonomien. For eksempel er pengelense apotek gått tomme for insulin, slik at folk med sukkersyke ikke får den medisinen de må ha - selv om de selv har penger til å betale for den.

Andre butikker har skrudd opp prisene , for verne seg mot en valutareform som i praksis innebærer en devaluering. De fleste frykter en eksplosiv økning i korrupsjonen og svartebørshandelen, og de siste dagene har det vært lange køer av utvandringslystne argentinere foran døren til visumavdelingen på det italienske konsulat i Buenos Aires.

Eduardo Duhalde var raskt ute med forslag til krisetiltak, etter at han ble Argentinas femte statssjef på litt over to uker. Den valgte presidenten Fernando de la Rua rømte etter at bankrestriksjoner og stigende matvarepriser utløste omfattende uroligheter som før jul krevde 27 menneskeliv, og tre andre politikere måtte oppgi forsøk på å danne overgangsregjering.

Planen

Første hovedpunkt i Duhaldes kriseplan er at den ti år gamle sammenkoblingen av kursene på argentinske pesos og amerikanske dollar i forholdet en mot en skal avskaffes. I stedet skal pesokursen gjøres flytende, men regjeringen vil fastsette en kurs på 1,35 pes os per dollar for det den mener er de viktigste importvarene.

Selskaper og personer som har gjeld i dollar, skal få denne gjelden konvertert til pesos til den gamle parikursen. Sentralbanken i Buenos Aires vil få fullmakt til å foreta nødvendige kjøp og salg av utenlandsk valuta for at denne gjeldskonverteringen kan finne sted.

Landets regjering vil på sin side bli bemyndighet til å omorganisere landets bankvesen og innføre en egen skatt på oljeprodukter som skal gå til finansiell støtte for bankene. Den blir dessuten pålagt å beskytte forbrukerne mot tendenser til monopolisering i markedet.

NTB