Argentinske amnestilover kjent ugyldige

En argentinsk dommer har slått fast at de to amnestilovene fra slutten av 1980-tallet er ugyldige. Argentina kan dermed stå foran et endelig oppgjør med forbrytelsene som ble begått under militærdiktaturet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Militærdiktaturet i Argentina:

  • 1976: Militære under ledelse av general Jorge Videla tar makten ved statskupp i Argentina.
  • Militærjuntaen intensiverer kampen mot venstreorientert opposisjon de følgende åra. Utryddelsen av indre motstand skulle i ettertid bli kalt "den skitne krigen". Tortursentra ble opprettet over hele landet, og tusenvis av mennesker forsvant for aldri mer å komme tilbake.

1982-1983: Etter nederlaget i Falklandskrigen hadde motstanden mot militærmyndighetene blitt konsolidert og styrket, og juntaen går av.

  • 1983: Under ledelse av radikaleren Raúl Alfonsin begynner demokratiseringsprosessen i Argentina. De neste åra blir ledende juntamedlemmer tiltalt og dømt for lovbrudd begått under diktaturet.
  • 1986-1987: President Carlos Menem utsteder de to amnestilovene. Lavere grads militære unngår straffeforfølgelse, og flere av de allerede dømte blir benådet.

  • 2001: Den føderale dommeren Gabriel Cavallo kjenner amnestilovene ugyldige i en rettkjennelse.

Den oppsiktsvekkende rettskjennelsen fra den føderale dommeren Gabriel Cavallo kom i går. Kjennelsen ble lagt ned i forbindelse med saken mot to tidligere politimenn som var tiltalt i forbindelse med at et ektepar forsvant og deres 8 måneder gamle datter ble omplassert i 1978, skriver Aftenposten.

Argentinske menneskerettighetsforkjempere mistenker juntaen for å ha omplassert et stort antall barn under diktaturet i årene 1976-83.

'Los desaparecidos'

Barna var sønnene og døtrene til de forsvunne ('los desaparecidos'), og de havnet antakeligvis hos barnløse militære etter at foreldrene deres forsvant som et ledd i myndighetenes 'skitne krig' mot opposisjonelle og venstreorienterte.

Ifølge offisielle tall forsvant 9000 mennesker under juntastyret, mens menneskerettighetsgrupper og enkelte historikere opererer med så høye tall som 20 000-30 000.

Gårsdagens rettskjennelse åpner for muligheten til å reise tiltale mot militære underoffiserer. Disse har inntil i dag gått fri som følge av daværende president Carlos Menems amnestilover fra 1986/87. De to lovene har sikret lavere grads offiserer mot å bli straffeforfulgt for menneskerettighetsbrudd begått i løpet av juntaperioden.

Jubler

Argentinske menneskerettighetsgrupper er svært glade for dommer Gabriel Cavallos rettskjennelse, og varsler flere saker som vil bringes inn for domstolen.

Men det er allerede varslet appell mot Cavallos rettskjennelse, som må behandles i argentinsk Høyesterett. Omstøtingen av amnestilovene vil uansett få store politiske følger, men den juridiske betydningen blir først klar etter Høyesteretts behandling.