PÅ SYKEHUS: Arild Braathen måtte gjennom to operasjoner etter vaskemaskinulykken i 2007. Foto: Privat
PÅ SYKEHUS: Arild Braathen måtte gjennom to operasjoner etter vaskemaskinulykken i 2007. Foto: PrivatVis mer

Arild (60) ble nesten drept av vaskemaskinen

Fikk et voldsomt støt. Årlig blir 136 000 nordmenn skadet i hjemmet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Nordlys): Det er sant som ordtaket sier: De fleste ulykker skjer i hjemmet.

Likevel finnes det ingen god nasjonal statistikk over hjemmeulykker. Børge Ytterstad - pensjonert overlege ved UNN avdeling Harstad, og Norges eneste professor i skadeforebygging, mener mange av dem kunne vært unngått med bedre forebygging, melder Nordlys.

30,2 prosent er hjemmeulykker Ingen har bedre kjennskap til nordmenns skader enn avdelingen av Universitetssykehuset i Nord-Norge, som tidligere bare het Harstad sykehus. Sammen med tre andre norske sykehus førte de fra 1986 nøye statistikk over pasientenes skadeårsaker.

Og mens de andre sykehusene etter hvert falt av, har Harstad-avdelingen fortsatt å registrere. Dermed sitter de i dag igjen med Norges eneste skikkelige pasientskaderegister.

- Alle skader som behandles av spesialisthelsetjenesten registreres hos oss. I vårt materiale er 30,2 prosent av alle ulykker hjemmeulykker, opplyser Ytterstad til Nordlys.

- Det gjøres altfor lite for å forebygge hjemmeskader når man ser på størrelsen av den uhelsen som hjemmeulykker medbringer. Det er 40 nasjonale helseregister for forskjellige formål. I tillegg er det 20 registre bare for ulike typer kreft. Men det er ikke et eneste nasjonalt skaderegister. Et slikt register kan være svært nyttig hvis det kan benyttes av lokalsamfunn fordi det synliggjør hvor innsatsen bør legges for skadeforebygging.

140 000 skadet i året I snitt har sykehuset i Harstad registrert 707 skader per år i hjemmet mellom 1994 og 2011. Av de 707 blir i gjennomsnitt 90 innlagt på sykehus.

- Harstad kommune har 24 000 innbyggere. Du kan gange våre tall opp med 200, så får du et nasjonalt snitt som du kan være trygg på stemmer, sier professoren til Nordlys.

- Det betyr at rundt 136 000 personer blir utsatt for hjemmeulykker hvert år i Norge. Rundt 16 800 av dem blir innlagt på sykehus, sier Ytterstad.

Helsedirektoratet går gode for tallene.

- Vi har en nasjonal skadestatistikk, men den er ikke god nok per i dag. Tallene fra Harstad er de beste vi har, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet.

Nær drept i hjemmeulykke Av og til kan hjemmeulykker gå alvorlig galt. Bare spør Arild Braathen (60) - mangeårig daglig leder i Redningsselskapet Troms og Finnmark.

I oktober 2007 ble han selv nær drept da han skulle tømme vaskemaskinen.

- Jeg reiser rundt og predikerer hvor viktig det er med sikkerhet på sjøen, men var ikke bevisst nok på det i mitt eget hjem, sier Braathen til Nordlys.

Tromsømannen fortalte for første gang sin historie til Nordlys i 2008 - et halvt år etter ulykken.

Tok ikke ut støpslet Denne oktobermorgenen hadde Braathen dårlig tid. Han skulle ut og reise med jobben - men først skulle han bare tømme den 21 år gamle vaskemaskinen for vann og klesvask.

Maskinen hadde streiket, men klesvasken måtte ut. Braathen strakte seg over for å få tak i avløpslangen og tømme ut vannet manuelt.

- Jeg hadde ikke tatt ut støpselet. Kontakten stod i veggen inne i et skap, ganske utilgjengelig til. Jeg tenkte at det ikke ville være nødvendig.

Støtet kom uten forvarsel. Han vet ikke hva han var borti. Men plutselig ble han stående fast med begge hendene fanget i et potensielt dødelig jerngrep av elektrisitet.

Barbent på det våte gulvet prøvde han å rope etter hjelp. Men tunga var lammet.

- Jeg tenkte at nå var jeg ferdig, sier Braathen.

Lam i to fingre Kona Kari var hjemme, fikk med seg hva som skjedde og ringte 113. Da hun kom tilbake til badet lå Braathen avsvimt i en blodpøl og knust glass på badegulvet.

Han ble ført til sykehuset med hjerteflimmer og alvorlige brannskader i venstre hånd. Som et hell i uhellet hadde venstrehånden «tatt av» for mye av strømmen - noe som skånet hjertet og andre vitale deler av kroppen. Legen sa at han hadde vært heldig.

I dag er han fortsatt lam i lillefingeren og ringfingeren på venstre hånd. Men mest av alt glad for å være i live.

- Moralen er: Husk å ta ut kontakten, og ikke stress, sier Braathen.

Fallulykker mest vanlig Opplevelser som Arild Braathens er heldigvis sjeldne.

- Vi har på 17 år registrert 11 skader som skyldes at mennesker har blitt eksponert for elektrisk strøm, opplyser Børge Ytterstad.

Overlegen forteller at fallulykker utgjør den klart største gruppen av hjemmeulykkene med rundt 40 prosent.

- Det er snakk om fall fra trapper, fall fra samme nivå, og når gamlemor klatrer øverst i gardintrappa for å hente sukker eller går ned kjellertrappa for å hente potet, illustrerer overlegen.

På andreplass kommer sårskader - en samlerubrikk som innebærer alt fra skrubbsår til skader påført med sag og kniv. Dette utgjør 23 prosent av de totale hjemmeskadene.

Skadegruppene innpust av fremmedlegemer og inntak av kjemikalier og medisiner utgjør 2,5 prosent av hjemmeskadene.

Forebyggende effekt Den mest alvorlige typen hjemmeskader er brann- og etseskader. Særlig skåldingsskader kan føre til alvorlige, varige skader. I Harstad utgjør disse skadene kun 3 prosent av totalen.

- Men vi har så få av de skadene at det ikke er representativt for resten av landet, sier Ytterstad.

I Harstad har nemlig skaderegisteret gikk store, dokumenterbare effekter. Det kommunale apparatet har tatt analysene inn i sitt forebyggingsprogram. Alvorlige brannskader er nesten eliminert. Også antall lårhalsbrudd har gått kraftig ned.

Det er de eldre som skader seg mest hjemme - en naturlig konsekvens av at eldre oppholder seg mer hjemme enn den yngre garde.

- Veldig mye kan gjøres for å forebygge skader. Ved å analysere skader kan man finne strategier for forebygging og gjøre gode, erfaringsbaserte tiltak. Mange eldre som har sine rutiner har for eksempel ikke fått veiledning og forebyggende råd.

Harstad-miljøet har søkt midler fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet for å bli nasjonalt kompetansesenter på skaderegistrering og forebygging.

- Vi fikk null kroner. Alt skal jo helst være i sør, kommenterer Ytterstad tørt.

Rapporterer ikke personskader I Helsedirektoratets siste nasjonale skadestatistikk, Norsk pasientregister for 2011, var det kun åtte av 26 rapporteringspliktige enheter som sendte inn sine pasientskadetall. Helse Nord er blant enhetene som glimrer med sitt fravær i rapporten. Av de åtte som sendte inn sine tall, ga syv bare begrensede rapporter.

«Det store flertallet av landets helseforetak rapporterer altså ikke data om personskader», slås det fast i rapporten.

Helsedirektoratet har et håp om at rapporten etter hvert skal bli et godt nasjonalt verktøy.

- Flere har rapportert til oss i 2012 enn i 2011. Målet er at alle til slutt skal være med. Vi kommer aldri til å klare å være så detaljerte som de er i Harstad, men det kan gi en god indikasjon og oversikt over hvilke utfordringer vi har, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave til Nordlys.

Rapporten fra 2011 stadfester inntrykkene fra UNN avdeling Harstad: De fleste personskader skjer i boligområder, og fallulykker er årsak til svært mange av de innrapporterte ulykkene.

- Taper 167 milliarder årlig I 2007 regnet Transportøkonomisk institutt ut at samfunnet taper 167 milliarder kroner årlig på at folk skader seg i hjemmet.

- Det er omtrent like mye penger som det den gang var på hele helsebudsjettet, sier Linhave.

- Bruker det offentlige nok ressurser på skadeforebygging?

- Vi kunne sikkert brukt mer på forebygging av ulykker. Men det er alltid en prioriteringssak. Vi har et trangt budsjett med mange gode formål.

- Og da er det politikerne og helseminister Jonas Gahr Støre som til syvende og sist bestemmer?

- Det er i hvert fall de som fordeler budsjettet.