KAN TINE: Oppvarmingen i Arktis går omtrent dobbelt så fort som på resten av kloden. Forskere frykter at det vil føre til at store mengder metan, som er begravd i permafrosten i Arktis, kan slippe ut i atmosfæren. Satellittbildet viser frosne innsjøer ved kysten nord i Sibir. Foto: Nasa
KAN TINE: Oppvarmingen i Arktis går omtrent dobbelt så fort som på resten av kloden. Forskere frykter at det vil føre til at store mengder metan, som er begravd i permafrosten i Arktis, kan slippe ut i atmosfæren. Satellittbildet viser frosne innsjøer ved kysten nord i Sibir. Foto: NasaVis mer

- Arktis skjuler en tikkende bombe, og nedtellingen har begynt

Men alt er langt fra tapt, mener forskerne bak en fersk studie.

Forskere har i flere år varslet at klimagassene som siver ut av landskapet og havbunnen som gradvis tines opp i Arktis kan forsterke den globale oppvarmingen. Nå har advarselen blitt tydeligere:

«Arktis skjuler en tikkende bombe, og nedtellingen har begynt».

Det skriver Videnskap.dk, som understreker at det ikke er snakk om noen bombe i klassisk forstand. Men heller gasstypen metan, som finnes i store mengder begravd under permafrosten i Arktis.

For i den frosne arktiske grunnen ligger tusener av år gamle planter og dyr begravd. Når den frosne jorda tiner, begynner også det som ligger begravet der å råtne. Denne nedbrytningen er én viktig kilde til naturlige utslipp av både CO₂ og metan.

Og i takt med den globale oppvarmingen smelter permafrosten, og via sjøer, hav og den arktiske tundra vil metanet kunne sive opp i atmosfæren og bidra til å akselerere den globale oppvarmingen.

NY OPPDAGELSE: Forskere har oppdaget denne lyden fra Antarktis, som egentlig har en frekvens som ingen mennesker kan høre. Video: CNN Vis mer

Dominoeffekt

Frykten er at man ender opp med en dominoeffekt, hvor det ene problemet bidrar til å gjøre det andre verre og man til slutt ender opp i en ond sirkel med potensielt ødeleggende effekter på hele kloden.

Man kan se for seg en såkalt «feedbackmekanisme», hvor global oppvarming får permafrosten til å tine - slik at metan slipper ut i atmosfæren. Det bidrar igjen til at de globale temperaturene stiger ytterligere, slik at mer av permafrosten tiner - slik at mer metan slipper ut. Slik fortsetter det, ifølge Torben Røjle Christensen.

Han er forsker ved Institut for Bioscience på Aarhus Universitet i Danmark, og er en av forfatterne bak en fersk studie om tematikken publisert i Nature.

- Hvis man ser på metanutslippene over hele kloden, så kommer en stor del av utslippene ut i atmosfæren fra de aller nordligste områdene. Det kommer fra våtområder, myrer og spesielt tundra, hvor permafrosten dominerer, sier han til Dagbladet.

DETTE ER METANIS: Forskere er bekymret for at metan skal lekke ut fra havbunnen i Arktis og til atmosfæren. En kubikk metanis inneholder 168 kubikk metangass. Det vil si at når den smelter, så får man et veldig stort utslipp av gassen. Setter du fyr på en slik isklump, så brenner den lenge. Video: CAGE Vis mer

- Kan bli apokalyptisk

I artikkelen tar forskerne for seg flere mulige framtidsscenarioer. Både scenarioer der utslippene fortsetter som i dag, og noen hvor verden følger Parisavtalen. De tar også høyde for at de naturlige utslippene fra Arktis kan være alt fra små til helt ekstreme.

- I det aller verste scenarioet er det tydelig at menneskehetens utslipp sørger for en vesentlig forsterket klimapåvirkning fra naturlige utslipp, sier Christensen.

Derfor mener forskerne bak studien at det er avgjørende at verden overholder strenge mål, lik de som er satt i Parisavtalen.

«Global oppvarming forårsaket av CO₂-utslipp kan bli katastrofalt, men utslipp fra metanhydrater kan bli apokalyptisk».

Det mente forskerne bak studien «Methane Hydrate: Killer cause of Earth's greatest mass extinction», som ble publisert i tidsskriftet «Palaeoworld» i 2016.

I den ferske studien presenterer imidlertid Christensen og hans kolleger et mer håpefullt budskap: Den «tikkende metanbomba» under Arktis behøver ikke å bli apokalyptisk, dersom verdens land lykkes med å leve opp til utslippskuttene de forpliktet seg til i Parisavtalen.

- Det er positivt i den forstand at vi fortsatt kan rekke å gjøre noe med dette. Det er ikke håpløst for menneskeheten, i denne lille sammenhengen som metan handler om, sier Christensen til Dagbladet.

Budskapet er at metanbomba som ligger under Arktis ikke vil påvirke klimaet i betydelig grad, dersom verden lykkes med å redusere utslippene og dermed begrense den globale oppvarmingen.

- Her kommer vi med en beskjed om at det er fint mulig å gjøre noe med problemet. Det er mulig å kutte utslippene, slik at vi unngår katastrofale virkninger. Men det krever en innsats.

MYSTISK HULL: Et russisk forskerteam er sendt til Yamal, nord i Sibir, etter at dette enorme hullet i bakken ble oppdaget nylig. Video: The Siberian Times Vis mer Vis mer

Megakrater

Det har allerede gått en del år siden meldingene om metan-trusselen nådde offentligheten.

Spesiell interesse vekket det da et krater ble oppdaget ved det som populært kalles «verdens ende» i Sibir i 2014. I åra etter har man funnet flere store kratre i området.

Ifølge flere russiske forskere var det en stor oppsamling av metangass i jorda som eksploderte og skapte de gigantiske hullene.

Denne forklaringen er det imidlertid flere forskere som i ettertid har sådd tvil om.

For akkurat hva som skjer når kratrene dannes, har foreløpig forskerne ikke lyktes med å bli enige om. Det finnes flere hypoteser, som alle har det til felles at de ikke er bevist. Men:

- Alle hypotesene har det til felles at de legger til grunn at temperaturen i området øker, sa Vladimir Romanovsky, professor i geofysikk ved University of Alaska Fairbanks, i 2017.