SULTER IHJEL OG BLIR SITTENDE FAST: Gjesværstappan er det største fuglefjellet i Finnmark. Havsulene bygger reder med plastavfall. Foto: Thomas Nilsen
SULTER IHJEL OG BLIR SITTENDE FAST: Gjesværstappan er det største fuglefjellet i Finnmark. Havsulene bygger reder med plastavfall. Foto: Thomas NilsenVis mer

Sjokkrapport om plastsøppel

Arktiske sjøfugler dør i reder de bygger av plastsøppel

En ny rapport konkluderer med at konsentrasjonen av plast i Arktis er like høy eller enda høyere enn i flere by- og industriområder.

BARENTS OBSERVER (Dagbladet): Tusener på tusener av fugler trenger seg sammen, skriker og krangler om hver eneste kvadratcentimeter av klippene på Gjesværstappan. Dette er det største fuglefjellet i Finnmark. Bare noen kilometer fra Nordkapp, med det fiskerike Barentshavet som nærmeste nabo, kunne ikke beliggenheten vært bedre.

På avstand ser da også fuglekolonien kjernesunn ut. Flokker av sjøfugl flyr inn og ut fra klippene. Men tar man en nærmere kikk, ser man at de en gang så uberørte redene i dag er langt fra naturlige. Havsuleredene er i stor grad bygget av plastavfall, for det meste av forlatte fiskeredskaper.

Det hjelper ikke at Gjesværstappan – som består av flere små klippeøyer – har vært naturreservat siden 1983.

Denne saken sto opprinnelig i The Barents Observer. Norsk oversettelse: Dagbladet.

Verre enn i byene


Ved siden av havsulene har titusener av lundefugler, hundrevis av lomvier, noen tusen alker og noen titalls par toppskarver hjemmet sitt her på disse klippene. I tillegg kommer nesten ti tusen krykkjepar.

Alt det som kan observeres med det blotte øyet her ute ved Barentshavet, bekreftes av en ny forskningsrapport fra Norsk Polarinstitutt.

Forfatterne konkluderer med at «Konsentrasjonen av plast [i Arktis] er like høy eller enda høyere enn i urbane og tett befolkede strøk». Enda mer foruligende, heter det i rapporten er det at «det er sannsynlig at plastavfallforurensningen i Arktis vil øke i fremtiden.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forfatterne av rapporten krever at det blir tatt hastetiltak for å redusere havforurensingen over hele verden, men peker også på et presserende behov for å gjøre noe med mangelen på kunnskap om plast i det arktiske miljøet.

Mens Polarinstituttets rapport hovedsakelig fokuserer på hvordan sjøfugl vikler seg inn i forlatte garn og andre plastrester i nordområdene, ser andre forskere på hvordan plast og mikroplast påvirker fuglene.

Farlig avfall: Plastavfall samlet inn ved Varangerfjorden. Foto: Thomas Nilsen
Farlig avfall: Plastavfall samlet inn ved Varangerfjorden. Foto: Thomas Nilsen Vis mer

Sulter i hjel

Det er ikke uvanlig at fugler tar feil av flytende plast og mat, og fyller magen med ufordøyelig materiale. Resultatet er at fuglene sulter i hjel.

Fuglene får også i seg mikroplast gjennom næringskjeden, slik at det akkumuleres giftstoffer i blodet deres.

Problemet er voksende. Verdens plastproduksjon har blitt tjuedoblet siden midten av 1960-tallet, og var oppe i 322 millioner tonn i 2015. De neste tjue årene forventes en ytterligere fordobling av produksjonen. Nesten en firedobling er forventet innen 2050. Dersom menneskene fortsetter som nå, vil det være mer plast enn fisk i havene innen 2050, målt i vekt.

Dette er svært dårlige nyheter for Barentshavet, som utgjør en «blindgate» i de havstrømmene som leder plastavfallet nordover via Golfstrømmen.

Les mer på Barents Observer: Stenger av store deler av Barentshavet.

Dør i redene

Ekspert: Ornitolog Bjørn Frantzen. Foto: Thomas Nilsen.
Ekspert: Ornitolog Bjørn Frantzen. Foto: Thomas Nilsen. Vis mer

Ornitolog Bjørn Frantzen forteller at samtlige sjømatetende arter er utsatt for plastforurensing. Han forklarer at havsulene pleier å dykke loddrett ned i havet, for å jage etter fisk. Plasten i redene deres kommer hovedsakelig fra gamle fiskegarn, som blander seg med tangen de bruker til å bygge rede av.

- Vi ser at noen av fuglene i koloniene vikler seg inn i plastgarnene de bruker som redemateriale, og dør fordi de ikke kommer seg løs.

Frantzen bor i dag i Longyearbyen. Han har fulgt sjøfuglkolonier langs hele Barentskysten i flere tiår.

- Havsuleredene viser tydelig hvor mye tau og fiskegarn som flyter rundt i havet, sier han.

Frantzen oppfordrer alle som finner død sjøfugl til å åpne magen deres, og se hvor mye plast som ligger der. «Når folk får se plasten med egne øyne på denne måten, vil det kunne motivere dem til å redusere sitt eget plastforbruk», sier han.

Les også på Barents Observer: Finske myndigheter vil ikke gi unnskyldning til samene.

Søpla flyter


Ifølge en artikkel som ble publisert i Science Advances, viste de mest forurensede områdene lengst nord i Barentshavet seg å inneholde flere hundre tusen plastbiter per kvadratkilometer.

Forskerne bak rapporten sier at Novaja Semlja har fungert som en grense som har hindret videre drift av flytende plastavfall nordover mot det indre Polhavet. Imidlertid - sier rapporten - har «den kraftige nedgangen i sommerisen de siste årene ført til at det har dannet seg store åpninger ut til Karahavet.» Fra Karahavet leder havstrømmer videre ut i Laptevhavet og Polhavet.

Det arktiske økosystemet er en akkumuleringssone for verdens økende fjell av plastavfall.