VENTER I SPENNINGK: Arne Treholt håper enda en gang å få saken sin gjenåpnet.                                                                                   Foto: Scanpix
VENTER I SPENNINGK: Arne Treholt håper enda en gang å få saken sin gjenåpnet. Foto: ScanpixVis mer

Arne Treholts tredje kamp for ny rettssak avgjort i morgen

Gjenopptakelseskommisjonen offentliggjør resultatet klokka 11.00.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arne Treholts tredje kamp for en ny rettssak etter spiondommen i 1985 blir avgjort mandag. Gjenopptakelseskommisjonen offentliggjør resultatet klokka 11.00.

Påtalemyndigheten mener at den omstridte og sterkt kritiserte dommen er riktig, og at straffesaken ikke skal gjenåpnes. Høyesteretts ankeutvalg var enig i dette da de to tidligere gjenopptakelsesbegjæringene ble behandlet i 1988 og 1992.

Arne Treholt sier seg skyldig i brudd på taushetsplikt som statlig tjenestemann. Straffen for dette - etter paragraf 121 i straffeloven - er bøter eller inntil seks måneders fengsel. Treholt ble i Eidsivating lagmannsrett 20. juni 1985 kjent skyldig i spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Han ble dømt til 20 års fengsel - og sonet åtte år og fem måneder av straffen, inntil han 3. juli 1992 ble benådet av helsemessige årsaker.

Omstridte bevis

Spørsmålet som blir besvart mandag, er om Gjenopptakelseskommisjonen har sett noen av de samme svakhetene eller feilene som en rekke kritikere i artikler og bøker har pekt på ved Treholt-dommen.

Påstanden fra Arne Treholt selv, hans forsvarere og andre som har kritisert dommen, er blant annet at det aldri ble ført tilstrekkelig bevis for at Treholt faktisk overleverte til sovjetrussisk og irakisk etterretning de militære hemmeligheter som han ble dømt for å ha overlevert. Kritikken retter seg også mot det som hevdes å være ransaking i strid med lovens regler, og verdien av det meget omstridte pengebeviset.

Treholts tidligere forsvarer Arne Haugestad og journalist Bengt Calmeyer har skrevet bøker der de til og med hevder at pengebeviset er et falsum.

«... antakelse og tro»

Arne Treholt har avslått å gi kommentarer til Gjenopptakelseskommisjonens arbeid med saken. Men boka «Gråsoner» i 2004 inneholder flere avsnitt som forteller hvordan han selv ser på dommen - og hvordan han framstiller de kontaktene og den aktiviteten som førte til at han ble tiltalt og dømt for spionasje.

Slik beskriver han sin egen og forsvarernes reaksjon etter at førstelagmann Astri Rynning den 20. juni 1985 hadde lest opp domsslutningen:

«Vi så på hverandre. Vi visste alle at dette var en dom basert på antakelse og tro; ingen faste eller håndgripelige bevis. Jeg ble dømt på det Ulf saktmodig betegnet som indisiekjeden».

Advokat Ulf Underland var Treholts forsvarer i straffesaken, sammen med advokatene Jon Lyng og Andreas Arntzen.

- Dumt og lettsindig

I «Gråsoner» gir Treholt et konsentrert sammendrag av hvorfor straffesaken etter hans mening endte som den gjorde: «Den massive forhåndsdommen. Kringkastingsmonopolets rolle. Stortingets vedtak om å frata meg stilling og lønn. Lekkasjene og forhåndsprosedyren. Jeg hadde aldri hatt en sjanse».

«Gråsoner» inneholder også avsnitt med sterk selvkritikk, blant annet der han kommenterer sin reise til Wien for å møte KGB-offiseren Gennadij Titov - etter å ha fortalt ektefellen Kari at han skulle til Paris:

«Det var dumt, ubetenksomt og utrolig lettsindig å gi seg ut på en slik galei. De kloke på sidelinjen har rett: Dette burde jeg aldri ha innlatt meg på!».

Han gjentar at utenlandsmøtene var en galei som han aldri skulle ha innlatt seg på. «Det var et resultat av manglende dømmekraft, men hadde aldri noe med kriminell aktivitet eller spionasje å gjøre slik det siden ble utlagt og oppfattet som. Drevet av spenning og sosial nysgjerrighet lekte jeg på glattisen», skriver Arne Treholt i «Gråsoner». (©NTB)