Arrangerte vennskap

Det knyttes sjelden evige vennskapsbånd i politikken, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lite visste Bokken Lasson hva hun satte i gang da hun sang den første gang under åpningen av Chat Noir i 1912, men snart 100 år seinere nynnes det fortsatt på Tuppen og Lillemor hver gang kvinner er uenige. Teksten om de to jentene med sløyfer i flettene og sløyfer på sko som plutselig en dag sto opp og slåss, synes riktignok like utdatert som Margrete Munthes «nei, nei, gutt», men silurbildet av jenter som hårsåre og labile små følelsesklumper synes mange er anvendelig også på godt voksne kvinner i moderne tid.

Selv kvinnen som ble utpekt til Norges mektigste, måtte finne seg i å bli redusert til en prepubertal jentunge da hun havnet i en alvorlig arbeidskonflikt med en ansatt. Revynummeret «Tuppen og Lillemor» introduserte Valla-saken i det ellers saklige radioprogrammet Dagsnytt Atten. Her i Dagbladet nøyde vi oss med å kalle det «en pikant kvinnestrid i LO-toppen», og selv om Gerd-Liv Valla bedyret at hun ikke var noen pusekatt, kunne de fleste kommentatorer ikke dy seg for å kalle det en catfight.

Siste venninnepar ut er Manuela Ramin-Osmundsen og Anne Lise Ryel. De to vil kanskje ikke skli sammen på kjellerlemmen med det første, men med sin felles bakgrunn i likestillingsapparatet, kan de fortsatt himle med øynene til hverandre over hvordan vi i pressen tolker et politisk drama som et personlig kammerspill mellom venninner.

Det er nettopp ordet venninne som forvirrer. Menn er venner, aldri kompiser, og det høres straks mer ufarlig ut, mens venninner er per definisjon fortrolige og usvikelig lojale. Når de ikke klorer øynene ut på hverandre. Ordet venninne har ikke modnet i folks bevissthet siden fjortisstadiet, hvor man gikk på do sammen og fortalte hverandre sine innerste hemmeligheter. I en slik privatsfære framstår Ryels opptreden som et utilgivelig, men gjenkjennelig svik fra ungdommen. Hun er den geskjeftige venninnen som blandet seg inn, og som attpåtil sladret.

Typisk fikk jeg flere spørsmål på et nettmøte med leserne i dagbladet.no om Ryel var tidenes verste venninne. De samme leserne var sterkt kritiske til nettverk og hemmelighold, men syntes likevel hun skulle holdt kjeft når hun først var med i venninnegjengen.

Sannheten er vel heller at de var profesjonelle venner, slik vennskap som regel er i politikk og næringsliv. Eksemplene på mer dramatiske konflikter mellom nære politiske «venner» er langt flere blant menn. Nødvendigvis, siden menn tross alt har vært dominerende i maktposisjoner helt fram til våre dager. En av de mer berømte feidene skjedde mellom Arbeiderpartiets partisekretær Haakon Lie og hans partileder Einar Gerhardsen. Lie skal ha sagt: – Jeg skal knekke deg som en lus.

Tuppen og Lillemor ble neppe spilt i bakgrunnen den gangen, og det ble sangen heller ikke da media i lengre tid dekket den ulmende konflikten mellom Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg. De to hadde et langt politisk samliv bak seg da det skar seg fullstendig mellom partilederen og nestlederen etter valget i 1997. Historiene som kom fram handlet i stor grad om ondt blod og vonde følelser, men ble framstilt som en regulær politisk maktkamp. I en TV2-dokumentar om dramaet etter at han gikk av, kunne likevel ikke Thorbjørn Jagland skjule sin glede over at arveprinsen Jens hadde gjort et historisk dårlig valg som statsminister: – Og så kom den store kommunikatoren!

Det var først ved synet av Jaglands skadefryd over at Stoltenberg ikke hadde vært den politiske quick-fix det var spådd, at vanlige seere skjønte hvor bittert oppgjøret hadde vært, og at det handlet om langt mer enn politikk. Ja, politisk var de to helt på linje. Det var på det personlige plan de skilte lag.

De fleste politiske vennskap er som arrangerte ekteskap. De er ikke bygget på kjærlighet, men partifeller finner sammen fordi de tilhører samme fløy, eller deler standpunkt i en sak. Det er som med nære kolleger, bare mye tettere og mer følelsesladet. De går i krigen sammen, og når freden senker seg, oppdager de kanskje at de ikke har mye felles og dessuten en dolk i ryggen. Slike vennskap handler om posisjonering, allianser og nytteverdi.

Tuppen og Lillemor ender selvfølgelig med at jentene knytter evige vennskapsbånd igjen. I politikken er det mer brutalt og usentimentalt. Når du en gang er forvist fra kjellerlemmen, kommer ikke dine politiske lekekamerater og henter deg tilbake etter storefri. Selv ikke venninner gjør det.