Arrogansens pris

Naivitet og kunnskapsarroganse har lyst opp veien til dagens kaos i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

-  DU ER VELKOMMEN

, men vi vil ikke snakke, sa en iraker jeg kjørte taxi sammen med til fredagsbønnen i Bagdads motstandsbydel, Sadr by. Irakeren ga meg trygghet. Han hjalp meg, men han ville ikke intervjues. Da ville jeg vri ordene hans til nok en vestlig løgn om Irak, mente han. Begrunnelsen ga han helt uten aggresjon. Han bare konstaterte et faktum.

Og etter gårsdagens snikoverføring av suverenitet til en irakisk regjering, prisgitt 150 000 okkupasjonssoldater for å kontrollere kaos, er det tid for ettertanke. Krigen skulle frigjøre irakerne til et bedre liv, stabilisere Midtøsten som region og gjøre verden sikrere for oss alle. I dag er jakten på masseødeleggelsesvåpen skrinlagt. Ingen har lenger oversikt over hva som egentlig skjer, men krigen raser. Og stabiliteten i Midtøsten er mer truet enn noen gang. For ikke å snakke om at terrorfaren i verden for øvrig har økt.

HVORDAN ER DET

mulig å ta så feil, og hvordan har også vi journalister kommet til å bidra med så mye rar analyse på så kort tid? Etter et raskt felttog i fjor refset mange politikere og kommentatorer «dommedagsprofetenes» advarsler om kaos i Irak. Også her hjemme. -  Avisene har pumpet worst case-scenarioer, uten forbehold, raljerte DNs Kjetil Wiedswang over antydninger om et nytt Vietnam (sist lørdag skrev han imidlertid Irak-kommentaren «Hvorfor det måtte gå galt»). -  Felles for spådommene er at de færreste av dem slo til, skrev Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle i fjor vår i sitt oppgjør med dem som ikke hadde lagt nok vekt på amerikanske og britiske vurderinger. I VG sympatiserte lederskribentene med USAs terrorkrig i Irak, og pekte på klare indikasjoner på nær kontakt mellom Saddam Hussein og al-Qaida. Og utenriksminister Jan Petersen, han var like oppgitt over kritiske statsvitere som han stadig er.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer