«Arthur» provoserer

Reaksjonene på Stortinget er kraftige etter at det ble kjent at den norske radaren «Arthur» kan ha vært avgjørende i Irak-krigen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er utrolig at dette kunne skje i den politiske situasjonen som rådet i Norge på det tidspunktet. Både i Stortinget og i folket var det flertall mot krigen i Irak, sier Kjetil Bjørklund, forsvarspolitisk talsmann i SV, på bakgrunn av at Norge lånte ut den avanserte radaren «Arthur» til britiske styrker som brukte utstyret i krigen i Irak.

«Arthur» finner ut hvor en granat er skutt ut fra på et øyeblikk og styrer eget artilleri mot fiendens stilling før fiendens granat har landet. «Arthur» kan ha vært avgjørende da britene erobret Basra. - Dette er opprørende. Vi kan ikke forholde oss lemfeldig til at Norge ikke ga politisk støtte til det militære angrepet på Irak. Dersom forsvarsministeren har klarert at utstyret skulle til Irak, er det en meget alvorlig sak, sier Åslaug Haga, Senterpartiets leder.

Krever svar

- Dette dreier seg om en viktig kapasitet som havnet i Irak uten at Utenriksdepartementet visste det før etterpå, sier Bjørklund.

Nå krever han svar i Stortinget fra utenriksminister Jan Petersen.

- Dette er en historie som ligger mellom å støtte og å delta i krigen. Det skulle aldri ha skjedd. Hvordan kunne utstyret flyttes fra Afghanistan til Irak, uten at UD visste det? spør Bjørklund.

Britene fikk leie det norske radarutstyret til bruk i Afghanistan i april 2002, men de flyttet det rett etter nyttår til Persiabukta foran krigen i Irak. UD fikk dette nærmest «til orientering» fra forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Dette skjedde i januar, og førte til hoderysten i UD. Etter noen runder i UD, ble dette tatt opp i Regjeringens sikkerhetsutvalg, der stats-, utenriks-, forsvars- og justisministeren er medlemmer.

- Manglende respekt

- Dersom forsvarsministeren ikke visste at utstyret ble flyttet til Irak, vitner det om manglende respekt fra en av våre allierte. I så fall er det en sak som burde tas opp med britene, sier Haga. Også hun vil stille spørsmål i Stortinget for å klarlegge hva som har skjedd.

Norge hadde flere militære enheter i Afghanistan på dette tidspunktet, blant annet spesialstyrker, eksplosiv- og mineryddere og norske transportfly, som opererte fra Kirgisistan. Når britene fraktet de fire radarene, som står på store beltevogner, ut av Afghanistan, ville det være merkelig om norske soldater ikke la merke til det. Og da ville de nok melde fra om det. Krohn Devold besøkte Afghanistan og gjorde et nummer av å følge med i krigens gang der.

Statsminister Kjell Magne Bondevik vil ikke uttale seg, og henviser til UD.

Dagbladet har spurt Forsvarsdepartementet om når forsvarsminister Krohn Devold fikk vite at de britiske styrkene flyttet de norske radarenhetene fra Afghanistan for å bruke dem i Irak.

- Vi henviser dette til Utenriksdepartementet, sier pressetalsmann Kåre Helland-Olsen.

Pressetalsmann Karsten Klepsvik i UD sier at han ikke kan gjøre rede for hva forsvarsministeren har visst. Men han mener utleie av «Arthur» er en «kurant sak».

- Vi låner ut forsvarsmateriell til NATO-allierte uten å sette betingelser. Men det vi gjør er at vi utsteder eksportlisens også for utlån og utleie. Alt behandles som om det skulle være salg, sier Klepsvik.