MILJØMINISTER: Statsråd Ola Elvestuen ved Klima- og miljødepartementet innledet konferansen. Foto: Line Brustad / Dagbladet
MILJØMINISTER: Statsråd Ola Elvestuen ved Klima- og miljødepartementet innledet konferansen. Foto: Line Brustad / DagbladetVis mer

Fremmede arter i norsk natur:

Artsdatabanken lanserer den nye lista:
Nesten 400 nye, fremmede arter i norsk natur

Totalt er 1473 arter vurdert. - 70 prosent utgjør en risiko.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og Artsdatabanken presenterer nå «Fremmedartslista» og vurdering av artenes økologiske risiko.

Lista består av arter som er fraktet til Norge fra andre land, og som utgjør en risiko for norsk natur, insekter, andre dyr, fisk og annet sjøliv.

- Totalt er nesten 400 nye, fremmede arter vurdert i 2018, og flere har negativ effekt på norsk natur, sier statsråd Ola Elvestuen ved Klima- og miljødepartementet, som innleder konferansen.

Norsk fremmedartsliste for 2018 inneholder 1473 vurderte arter.

Av disse ble 1081 vurdert også i 2012, skriver Artsdatabanken på sine nettsider.

- Risiko

Det er 392 arter som er vurdert for første gang i 2018. De artsgruppene med flest nye arter er karplanter (242 arter), sopper (52 arter) og biller (21 arter).

Her er lista over de nye artene.

Ifølge Artsdatabanken utgjør 70 prosent av de fremmede artene en risiko.

Av de 1473 vurderte fremmede artene har:

  • 127 (9 %) arter svært høy risiko,
  • 106 (7 %) er vurdert til høy risiko,
  • 103 (7 %) til potensielt høy risiko og
  • 703 (48 %) til lav risiko.
  • 434 arter har ingen kjent risiko på naturmangfoldet.

- Fremmede arter er en stadig større trussel mot naturen vår, sier generalsekretær Christian Steel i Sabima til Dagbladet.

- Det vil jeg si er hovedkonklusjonen, etter å ha sett hva den nye lista, tilføyer han

Av de 1473 fremmede artene er det 281 arter som har fått en lavere kategori, mens 205 har fått høyere kategori.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Klimaendringer

- De fleste artene har fått endret kategorien ett trinn opp eller ned, f.eks. fra høy til svært høy eller fra høy til potensielt høy. Det er 98 arter som har gått to eller flere trinn, opplyser Artsdatabanken.

Det som kjennetegner artene som er vurdert for først gang i 2018 er at den større andel - 46 prosent - plasseres i kategorien «ingen kjent risiko» enn tilfellet er for arter som også ble vurdert i 2012, hvor 29 prosent ble vurdert til «ingen kjent risiko».

Totalt er det 36 dørstokkarter, som får høyere kategori og 27 som får lavere kategori.

- Klimaendringer øker sannsynligheten for at dørstokkartene kan etablere og spre seg i Norge, og dermed utgjøre en risiko. Det er verdt å merke seg at det kan være knyttet usikkerhet til dørstokkartenes evne til å etablere og spre seg i Norge. I slike tilfeller må man basere vurderingene på studier fra sammenliknbare regioner i andre land, skriver Artsdatabanken.

Sølvtvetann

Den eneste arten som har hoppet opp fire trinn på skalaen siden forrige vurdering, er hageplanten sølvtvetann. Den har gått fra å ha «ingen kjent risiko» til å ha «svært høy risiko», ifølge NTB.

Endringen skyldes ikke stor spredning, men at det er fare for at planten hybridiserer med skoggulltvetann, som er kritisk truet i norsk rødliste. Dersom hybridene krysser tilbake med skoggulltvetann, vil det kunne føre til en innblanding av sølvtvetanngener i denne truede arten.

Sju arter har gått opp tre trinn i risiko, fra «ingen kjent risiko» til «høy risiko», og en av dem er villvin. Dette er en flerårig klatrebusk fra Nord-Amerika og en velkjent hageplante i Norge. Den er blitt brukt til å dekke støyskjermer og bratte skråninger.

Problemet med villvinen er at den danner tette matter som fortrenger hjemlige og til dels sårbare og sjeldne planter.

Vrifuru og gjedde

Én av de 25 artene som har gått opp to trinn i risiko, er vrifuru, et lyselskende treslag fra det vestlige Nord-Amerika. Det har gått fra «potensielt høy risiko» i 2012 til «svært høy risiko» i år.

Treet kan bli 25 meter høyt i Norge og kan når det plantes, endre miljøforholdene sterkt ved at løvtrær erstattes av bartrær. Det er nå dokumentert at arten har spredd seg og er etablert med ville bestander i ti fylker.

For første gang har Artsdatabanken også risikovurdert arter som er regionalt fremmede.

Gjedde er regionalt fremmed i en rekke norske fylker, selv om den også forekommer naturlig i deler av landet.

Det har gjennom lang tid vært omfattende spredning av gjedde i norske vassdrag, og i seinere år har det vært satt ut gjedde i en rekke innsjøer i Sør-Norge. Gjedda har sterk evne til å spre seg, og den kan påvirke naturen blant annet ved å utrydde ørretbestander i mindre innsjøer. Den utgjør dermed «svært høy risiko» for naturmangfoldet.

FORBLØFFENDE: Forskere ved University of Cambridge og Bristol fikk seg en stor overraskelse da de fant mekaniske tannhjul mellom beina på en plantesuger. Video: Reuters Vis mer Vis mer

Snøkrabbe

Snøkrabbe har gått ned fra «svært høy risiko» til «potensielt høy risiko», fordi ekspertene nå ser på Svalbard og fastlandet hver for seg, skriver NTB. Mens snøkrabba har fått lavere risikokategori på fastlandet, er den vurdert til å utgjøre «svært høy risiko» i havet utenfor Svalbard.

Arter som fortsatt befinner seg i kategorien «svært høy risiko» er sørhare, gullregn og kongekrabbe.

Artsdatabankens risikovurderinger går nå under navnet fremmedartslisten, og man har gått bort fra å bruke begrepet svartelista om enkelte fremmede arter.

Forrige gang en slik liste ble laget, var i 2012. Den kanskje mest kjente arten som da ble presentert, er den, for mange, uønskede brunskogsnegla.

Saken oppdateres.