Arvegodset

Neste uke kan denne vestlandsbygda komme på Unescos verdensarvliste. Blir det noe å leve av?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VESTNORSK FJORDLANDSKAP. Høye fjell, dype fjorder og store fossefall. Nærøyfjorden og Geirangerfjorden på den norske vestkysten har alt turistene drømmer om. I løpet av neste uke kan de få mer.

I morgen setter Unescos verdensarv-komité seg til møtebordet i Durban, Sør-Afrika. Foran seg har de søknader fra steder som ønsker en plass på FNs prestisjetunge verdensarvliste - i selskap med blant andre italienske Pompeii, Machu Picchu i Peru og amerikanernes Grand Canyon.

Én av søkerne er «Vestlandsk Fjordlandskap». Nærøyfjorden og Geirangerfjorden kan komme på lista over verdens fremste naturområder og kulturminner.

Turistnæringen venter i spennning. Bøndene vet ikke hva de har i vente. Hva vil statusen som verdensarv-område gjøre med lokalsamfunnet? Vi har kjørt fly, bil, ferge, og bil igjen for å spørre. Plutselig ligger den der. Geirangerfjorden. Det har blåst og regnet. Grå skyer har ikke sluppet taket før akkurat nå. Midt i de bratte, svingete bakkene ned mot Geiranger stopper vi bilen. Og himmelen blir enda litt lysere. Det er nesten sol.

-  DET ER FLAUT hvis Geiranger kommer på Unescos verdensarvliste, og ikke har bedre orden i sentrum.

Ragnhild Frøysa (30) lever av turister. Nå har hun satt seg ned i to sekunder utenfor kaffebaren hun eier i Geiranger. Femti meter unna ligger Naustkroa, som hun driver. Snart kommer en busslast med sultne turister. Da må Ragnhild løpe. Igjen. Hun har inntil nylig vært leder av Geiranger Turist- og Næringslag og har jobbet hardt for å få rustet opp Geiranger som har 250 innbyggere. Noen av stedene på Unescos liste har opplevd at turiststrømmen økte med 40 prosent etter oppføringen. Ragnhild håper det betyr at sesongen kan forlenges.

Selv jobber hun intenst om sommeren og har fri om vinteren. Hittil har hun bare bodd i Geiranger i turistsesongen. Men nå satser hun og samboeren her. Litt på grunn av Unesco.

-  Det vil være med på å sikre livsgrunnlaget. Vi måtte vurdere om vi ville satse her, men nå bygger vi hus. Fordi vi ønsker å bo her for alltid. Vi tør å satse nå, fordi jeg tror turismen vil holde seg på minst det nivået vi har i dag, sier Ragnhild.

ARVEGODS: Nærøyfjorden. Foto: METTE MØLLER
ARVEGODS: Nærøyfjorden. Foto: METTE MØLLER Vis mer

Terje Mæland og familien har meldt flytting til Geiranger. Datteren begynner på skolen til høsten.

-  VI TOK VALGET om å jobbe her i turistsesongen før Unescos verdensarvliste kom på tale, sier Terje. Han er agent for turistbåtene som kommer inn fjorden, mens kona Monica har sin tredje sesong på Norsk Fjordsenter, en av de store turistattraksjonene i Geiranger. I vintersesongen oppholder familien seg i Guatemala, der de driver et hotell.

-  I Geiranger har vi alt vi trenger. Skole, helsetilbud og jobb. Det er ei god ånd her. At Geirangerfjorden kan komme på verdensarvlista blir en ekstra sukkerbit, sier Monica. Terje mener det blir viktig for markedsføringen av området.

Omlag 600 000 turister kommer til Geiranger i løpet av én sesong. Det er samme antall turister som kommer til Guatemala i løpet av et år. Det sier seg selv at det er begrenset hvor mange flere turister Geiranger kan ta imot.

-  I dag har vi fem skip inne. Det er maks. Men vi håper vi kan strekke sesongen i begge ender, sier Terje.

Det regner kraftig når vi forlater Geiranger. Turistbussene lager kaos. Turistene prøver å finne rett buss uten å bli altfor våte. På utsiktspunktet i bakkene opp mot fjellet, er det ingen mennesker. Det nye sementdekket er blankt og vått. Rekkverket er ikke så høyt, men pent. Moderne. Bygda rustes opp. Unesco har mye av æren for det.

LENGER SYD. Innerst i en smal avstikker fra Sognefjorden ligger Nærøyfjorden. Turisttrafikken på fjorden er stor. Over 400 000 mennesker skipes innom hver sesong. Båtturen inn til Gudvangen har vært populær i over hundre år. På båtferden fra Gudvangen mot Flåm kommer vi forbi Undredal. Guidestemmen på båten forteller at de har Norges minste kirke med 40 sitteplasser. Vi går i land, og før skipperen tar båten videre kommer han med advarselen: «Nå må dere ikke bli gift der inne!»

Fem meter fra kaia bor franske Pascale Baudonnel. Hun ble gift her inne, etter at hun i 1983 kom til Undredal som budeie. Nå driver hun Undredal Stølsysteri sammen med to venninner. Også her er de opptatt av Unescos verdensarvliste, men ikke så mye på grunn av turismen. Det betyr mer med økte tilskudd til landbruket og positiv oppmerksomhet til at folk bor og driver gårder på stedet. Pascale kjører oss et stykke oppover i dalen for å hilse på geitene. Underveis kjører vi forbi mannen og barna som hesjer vinterforet. Pascale er opptatt av kulturarven hun bor midt i, og hvordan den kan bevares.

-  For å vedlikeholde kulturlandskapet, må vi ha geiter. Og når vi har geiter, må vi drive på den måten det kreves. Vi slår blant annet små beiter langs fjorden. Da frakter vi slåmaskinen ut med båt, slår og hesjer, og frakter gresset tilbake med båt. Det hadde vært mye billigere å kjøpe fsr, men da gror markene igjen. Og det ønsker ingen. Verken turistnæringen eller bøndene.

Statens naturoppsyn har vært på besøk for å se hvordan de kan ta vare på slåttemarkene langs fjorden.

-  Økonomisk hjelp og slåttedugnad er noe. Men det viktigste var at de kom og ba oss om råd. Det er vi ikke vant til.

Pascale tror det vil styrke livsgrunnlaget for bøndene i Undredal hvis Nærøyfjorden kommer på verdensarvlista.

-  Hvis vi gjennom verdensarvprosjektet kan få økonomi til å drive tradisjonelt, er det bra.

I BAKKA, nesten innerst i Nærøyfjorden, bor rundt tjue mennesker. Svein Tufte er en av dem. Han er også geitebonde og har bodd i huset siden han ble født. Huset har stått der i over hundre år. Bak gården forsvinner bratte fjellsider inn i grå regnværsskyer. På nedsiden av huset ligger fjorden.

Akkurat her er den på sitt smaleste. 250 meter bred og 10 meter dyp.

-  Disse naturområdene er ikke enestående i verdenssammenheng, men det at det bor og lever folk her er enestående. Det er ikke et liksomjordbruk, men et helt reellt levebrød, sier Svein Tufte.

Nærøyfjorden er et landskapsvernområde, men innbyggerne har fått signaler om at Unesco-lista ikke vil skape flere restriksjoner.

-  Begrensningene kommer hvis vi prøver supplerende drift, sier Svein. Sammen med tre andre grunneiere jobber han med mulighetene for å få drive småkraftverk i Bakka.

-  Det kan kollidere med verneforskriftene, men det kan gå bra hvis det gjøres med omtanke. Landbruket er under hardt press, også geitemelkdriften. Vi må finne andre muligheter for å kunne bo her, sier Svein. Selv har han tenkt på utleiehytter, men frykter at en streng håndtering av forbudet mot bygging i strandsona kan stoppe ham. Datteren Gunnbjørg på 14 år vil gjerne drive med hester og dyr, gjerne for turistene. For Svein er det viktigste at gården drives videre.

-  Hvis ingen av barna vil overta og drive videre, selger jeg den ut av familien.

Nå håper han at statusen som verdensarv-område kan gi nye muligheter i Bakka.

-  Men hvis vi ikke får armslag i forhold til hva vi kan drive med, da er det over og ut, sier bonden.

ARVEGODS: Geirangerfjorden.