Arven etter Førde

Når skal NRK innse at nettet er det nye TV?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høstens to Einar Førde-biografier er samstemte i synet på ham som en strategisk sterk kringkastingssjef. Førde sikret NRKs markedsposisjon og lisensgrunnlag, og styrte moderniseringsprosessen i det gamle statsmonopolet med den politiske ringrevenes sikre, om ikke alltid like følsomme, hånd.

Men nettet, det kan ikke Førde ha skjønt stort av. Under hans ledelse begynte ti år med grov undervurdering av hvilken betydning Internett skulle få i mediesamfunnet og for NRK. Førde ble kjent for slagordet «Einar i tre kanaler» etter lanseringen av den nye kanalmodellen for radio, men under Førde ble NRK også «Einar i ein kanal for lite».

NRK har riktig nok vært på nett siden 1996, men satsingen har helt siden begynnelsen vært preget av underfinansiering, underbemanning og strategiske feilgrep. Mens en ledende allmennkringkaster som BBC tidlig forsto at det var avgjørende viktig å bli en dominerende aktør på nettet, kan det virke som om NRK-folket mest har sett nettet som en sekundær markedsføringskanal for det rikskringkastingen «egentlig» skal holde på med: Radio og TV.

Resultatene av disse to tilnærmingene kan leses tydelig av på nettstatistikken. Mens BBC har den suverent mest populære nyhetstjenesten på nett både globalt og i Storbritannia, ligger NRK.no langt bak nasjonale konkurrenter som VG Nett, Dagbladet.no, TV2 Nettavisen og Aftenposten.no.

Heller ikke Førdes etterfølger lyktes med å løfte NRK på nettet. Etter seks år med Bernander flokket nettbrukerne til tjenester som YouTube og Dagbladet TV, ikke til NRKs nettsider.

– Den største utfordringen blir å tolke og forstå de nye omgivelsene, sa Hans Tore Bjerkaas da han overtok Bernanders kontor i mai i år. Som tidligere fjernsynsdirektør og innflytelsesrik distriktsredaktør i NRK Troms, er ikke Bjerkaas fri for historisk ansvar. Men den nye kringkastingssjefen er tydelig på at den tradisjonelle TV-tittingen vil gå ned over tid, og at Internett vil bli en stadig viktigere distribusjonsplattform.

Bjerkaas har muligens både tolket og forstått, men det er et åpent spørsmål hvor mye av forståelsen som er omsatt i handling. Nettsatsingen er åpenbart langt sterkere forankret nå enn i Førdes tid, og NRKs nettansvarlige kan glede seg over en pen vekst i brukertallene. Men nylig kunne fagbladet Journalisten melde at deler av NRKs bebudede nye giv på nettet står i fare. Nyhetstjenesten kan rammes av kutt i vikarbruk, og åtte planlagte stillinger innenfor teknisk utvikling blir kanskje ikke besatt.

Samtidig lanserer NRK sin nye trekanalmodell på TV, med NRK2 som nyhets- og aktualitetskanal. I stedet for å sette alle kluter til for å vinne kampen om det som kan bli framtidas aller viktigste kanal for distribusjon av TV-innhold (glem kabel, parabol og bakkenett; vi som lever av å titte i tekno-glasskula tror nettet blir plattformen), satser altså NRK på å pumpe ut nyheter, aktualitet og debatt på TV – mens folk flest er på jobb.

Et NRK som er svakt på nettet, bryter muligens ikke formelt med forutsetningene for allmennkringkasteroppdraget. Men få utfordringer kan være mer sentrale for kringkastingssjefen enn å gjøre NRK til en ledende nasjonal aktør i framtidas viktigste mediekanal.

Jan Omdahl kommenterer Internett, nye medier og informasjonsteknologi på Dagbladet.no.