Arven etter George Bush

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alles øyne var rettet mot Hillary Clinton under TV-debatten i Las Vegas mellom de sju demokratiske presidentkandidatene. Levde hun opp til sine egne ord om at hun trives der det er aller varmest i kjøkkenet?

Dette og de fleste andre av spørsmålene som er blitt stilt siden den forrige debatten i Philadelphia, ble besvart i løpet av de første ti-tolv åpningsminuttene av debatten. Senator Clinton tålte presset og prikket inn sine poenger etter tur. Hun leverte kveldens replikk da hun sa at hun ikke ble angrepet fordi «jeg er kvinne, men fordi jeg leder».

Kampen om den demokratiske nominasjonen foregår der den er blitt utkjempet helt siden i vår: Hillary Clinton leder. Spørsmålet som da melder seg, er om hun kan bli valgt. Hviskekampanjen mot Clinton går ut på at hun er så splittende at hun ikke er valgbar. I stedet vil hun mobilisere republikanere slik at hennes kandidatur øker sjansen for at den republikanske motkandidaten kan vinne.

Meningsmålingene tyder ikke på at det er riktig.

I nesten alle målingene der hun stilles opp mot de republikanske kandidatene, vinner hun.

Det er nesten et helt år til velgerne går til urnene, og svært mye kan skje, men akkurat nå er Hillary Clinton den kandidaten alle de andre må slå, enten de er utfordrere i eget parti, eller republikanske motstandere. Hun kan bli historisk som den første kvinne som bryter gjennom det ovale glasstaket. Debatten i Las Vegas kan ha vært et viktig skritt på veien dit, men det viktigste budskapet fra Nevada er at arven etter George W. Bush stiller den neste presidenten overfor utfordringer av historiske dimensjoner.

Debatten i Nevada viste at Hillary Clinton brenner etter å ta fatt på disse utfordringene. Hun ønsker det sterkere enn noen av konkurrentene på scenen, og det er kanskje den viktigste årsaken til at hun leder.