Arven etter Gro

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Som et ledd i arbeidet med en stortingsmelding om sosial utjevning, har sentrumsregjeringen kartlagt levekårsutviklingen fra 1986 til 1996, perioden da Gro Harlem Brundtland var regjeringsjef i ni av ti år. På mange områder er regnskapet etter Gro-perioden positivt. Levealderen har økt og helseforskjellene blitt litt mindre. Utdanningsnivået har steget betydelig, og folk flest bor bedre. Alle grupper fikk økt sin realinntekt, og av de ulike husholdningsgrupper hadde småbarnsfamiliene best inntektsutvikling.
  • Men på et vesentlig punkt har Arbeiderpartiet ingen grunn til å være stolt: Inntektsforskjellene økte i Gro-perioden. De som fra før hadde høyest inntekt, økte inntektene sine mest. I stor grad skyldes dette at de rikeste fikk økte kapitalinntekter, og i den andre enden av statistikken vokste gruppen med svært lav inntekt etter skatt.
  • Når Sentrumsregjeringen nå skal finne fram til tiltak som kan bidra til sosial utjevning, vil den på flere punkter møte seg sjøl i døra. Skal inntektsforskjellene bli mindre, må det gjøres noe med skattesystemet. Men i høstens budsjetteforlik ble forslaget om å øke skattesatsen fra 28 til 29 prosent, noe som ville virke svakt utjevnende, trukket.
  • Det koster penger å løfte sosialhjelpsmottakere, langtidsledige, enslige forsørgere og andre grupper som dominerer blant de med lavest inntekt og dårligst sosiale kår. Vi går ut fra at sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa er lite glad for at regjeringen har bundet seg til å bruke tre milliarder kroner årlig på kontantsstøtte. Familier med de høyeste inntekter får 30 000 kroner i året fra staten, mens de fattigste barnefamiliene får i mange kommuner mindre i sosialhjelp om de får kontantsstøtte. Kontanstøtten fører ikke til utjevning, men til større forskjeller.
  • De største sosiale ulikhetene, både når det gjelder inntekt, bolig og helse, finner vi i storbyen Oslo. En tiltakspakke må derfor prioritere storbyproblemene, ikke distriktenes. Vi er spent på hvor langt Senterpartiets sosialminister her tør gå.