Arven etter Kielland

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Denne uka har vi markert 150-årsdagen for Alexander L. Kiellands fødsel. Tidligere i år kunne vi feire at Dagbladet har kommet seg helskinnet gjennom sine første 130 leveår. De to jubileene sier, hver på sin måte, noe om langtidsvirkningene av de sterke sosiale og kulturelle brytningene i siste halvdel av forrige århundre. Kielland var knyttet til avisa gjennom hele sitt liv, og var tidvis en aktiv medarbeider.
  •  Alexander L. Kielland er for lengst blitt anerkjent som en av de største prosaister dette landet har fostret. Hans virke som forfatter, journalist og redaktør kan bare forstås i lys av hans samtid -  og i særdeleshet i lys av den demokratiske revolusjon 1880-årene førte med seg her til lands. Hos Kielland forenes tidas politiske liberalisme og sosiale radikalisme. I sine romaner, noveller og skuespill førte han en utrettelig kamp for enkeltmenneskets frigjøring fra verdslig og religiøs undertrykking. Det var en kamp han videreførte i sin periode som avisredaktør i Stavanger. Langt på vei kan det sies at redaktøren Kielland introduserte det som seinere har fått navnet «kampanjejournalistikk» -  der politiske merkesaker gis navn, ansikt og gjennomslagskraft ved hjelp av enkeltskjebner.
  •  Gjennom sin innsats som skribent ble Kielland en fremragende eksponent for det moderne gjennombrudd her i Norge. Rasjonalismens tro på menneskets fornuft og ukrenkelighet, men også dets plikt og ansvar, viste seg å inneha eksplosiv kraft. Den har totalt kastet om på vårt bilde av oss selv og hverandre, og vist oss så vel vår storhet som vår litenhet. Men sannhetens pris kan være dyr å betale, og Kielland fikk mer enn noen merke fortielsen, latterliggjøringen og maktens subtile undertrykkelsesmekanismer.
  •  I dag kan det tilsynelatende se ut som om de fleste av Kiellands slag er overstått -  og vunnet. Men midt i vårt kulturelle og etniske mangfold møter vi daglig eksempler på at respekten for enkeltmenneskers integritet blir krenket. Arven etter Kielland forplikter, ikke minst skrivende mennesker, til fortsatt å verne om vår viktigste verdi -  den enkelte.