Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Arven etter Mao

Kina er blitt verdens ledende økonomiske supermakt. Spørsmålet er om verdens mest folkerike land klarer å kombinere veksten med kommunisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Henning Kristoffersen leder Handelshøyskolen BIs avdeling i Shanghai der nå over 1000 kinesiske bedriftsledere har tatt sin MBA-grad. I åra 1999- 2002 var han leder av nordisk senter ved Fudan-universitetet.

I fjor drev han feltarbeid på sin mastergrad i sosialantropologi om de unge kinesernes forhold til kommunistpartiet.

-  Det store spørsmålet nå er om Kina vil lykkes i sin strategi. Hele verden spør seg om det fordi utviklingen i Kina også påvirker vår hverdag, for eksempel når det gjelder de lave prisene og rentene. Hvis økonomien i Kina kollapser, vil det få store konsekvenser i andre deler av verden, også i Norge.

MAO ER DEN ENESTE kinesiske lederesom er balsamert. Selv om det ryktes at hans levninger måtte skiftes ut fordi man ventet for lenge, er mausoleet på Den himmelske freds plass fortsatt en av Kinas store attraksjoner.

I storbyene, spesielt Beijing, har landets politiske leder fått sin renessanse. Vi ser det på klærne, den typiske Mao-uniformen er mote igjen, også utenfor Kina. Designere bruker Mao og symbolene fra kulturrevolusjonen på alt fra klær til øredobber og mansjettknapper.

-  På alle universiteter er det statuer av Mao. Når de ikke har falt før, faller de ikke nå. Men alle kinesere har også et sår fra Mao-tida. De fleste er enige om at han gjorde det meste riktig da han frigjorde Kina i 1949, og ingen vil kritisere ham mer enn å si at det meste han gjorde, var bra, men at noe også var dårlig, sier Henning Kristoffersen.

NORGES AMBASSADØR i Beijing, Tor Christian Hildan, sier til Dagbladet at oppfatningen blant kinesere av Mao for tida kan beregnes til at 70 prosent av det han gjorde var rett, men at feilprosenten øker.

-  Både «det store spranget» og kulturrevolusjonen har redusert heltestatusen. Noen stor persondyrkelse er det ikke lenger snakk om. Den største helten er Deng Xiaoping. Han igangsatte en økonomisk reformprosess som har gjort at flertallet av kineserne har fått en bedre levestandard, sier Hildan.

  NY GENERASJON:  Kina er i ferd med å få et enormt flertall av gutter på grunn av ettbarns-politikken. I fjellområdene i Sør-Kina er det tillatt med flere enn ett barn. Mange av guttene vil ikke klare å skaffe seg kone. Alle foto: Aleksander Nordahl
NY GENERASJON: Kina er i ferd med å få et enormt flertall av gutter på grunn av ettbarns-politikken. I fjellområdene i Sør-Kina er det tillatt med flere enn ett barn. Mange av guttene vil ikke klare å skaffe seg kone. Alle foto: Aleksander Nordahl Vis mer

-  Tror du Kina forblir kommunistisk?

-  Etter min oppfatning er ikke Kina kommunistisk i dag. Riktignok styres landet av et leninistisk eliteparti. Retorikken har mye av Marx og Lenin i seg, og det eksisterer en form for statlig kontroll, men for øvrig heter ideologien «økonomisk vekst».

-  Jeg ser klare korporative trekk i det politiske systemet, men det er heller ingen reell opposisjon her. Den sosiale uroen øker, men håndteres med kreativitet. En politisk omveltning er lite sannsynlig, men regimet har tre store utfordringer i å sørge for fortsatt økonomisk vekst, bekjempe korrupsjon og hindre miljøødeleggelser, sier Hildan.

HENNING KRISTOFFERSEN mener Kinas store sjanse ligger i at alle ønsker at landet skal lykkes, det gjelder både egen befolkning og andre land.

-  Kina driver verdens mest spennende sosialøkonomiske eksperiment. Det fins ingen historie på at et udemokratisk ettpartistyre som satser på markedsliberalisme skal lykkes. Tvert imot har det vært slik at økonomisk frihet også krever politisk frihet. Noen kaller dette for kompitalisme - kapitalistisk kommunisme, sier Kristoffersen. Hans forskning dreier seg om å finne ut hvordan unge, godt utdannede kinesere ser på utviklingen og hvilket forhold de har til partiet.

-  Nesten alle i Kina har fått det bedre, men samtidig har de sosiale forskjellene blitt vanvittig mye større. Store statseide bedrifter som ville gått konkurs for mange år siden hvis det ikke var for statlige bidrag, legges nå ned kontinuerlig. Arbeidsledigheten er noen steder på 40 prosent. Hvis disse menneskene ikke får mat, kan alt skje. Samtidig pågår en folkeflytting mot byene, slik at Shanghai for eksempel nå har en flytende befolkning på over tre millioner, det vil si at disse verken har fått seg bolig eller jobb ennå.

STATSMINISTER HU JINTAO blir karakterisert som teknokrat, en statsleder som står for den totale pragmatisme uten kommunistisk retorikk i motsetning til forgjenger Jiang Zemin. Fortsatt er det bare ca. 60 millioner av 1,3 milliarder som er medlemmer av kommunistpartiet. Likevel er partiet ekstremt viktig i Kina. Svært mye av rekrutteringen skjer på universitetene, og medlemskapet er viktig om man skal gjøre karriere fordi man gjennom partiapparatet får et nettverk.

-  Her er ingen partipolitikk, bare personfokus. Ekstremt få blir med i partiet av ideologiske grunner, sier Kristoffersen.

-  Jeg har aldri opplevd folk som er så pragmatiske. De jobber hardt og er ekstreme til å klare seg med de rammebetingelsene de har. Og de er vant til at livet er hardt, de jobber og jobber, slik også kinesere i utlandet gjør.

-  Hvorfor er det slik?

-  Noe er kulturelt og historisk betinget, men framfor alt har rammebetingelsene vært svært ustabile de siste 150 åra. Selv om det neppe var noe bedre under dynastiene. Den nye generasjonen sier ofte at de er den heldigste generasjonen fordi de har muligheter til å bedre sin levestandard. Tidligere var det slik at alle fikk sin lønn, enten de jobbet eller ikke. Nå er pensjonsalderen 55 år for menn og 52 år for kvinner og stadig færre får sin lønn fra staten, sier Kristoffersen.

HAN MENER DET VIKTIGSTE maktgrunnlaget for dagens kommunistparti er at individet for første gang kan få frihet til å oppnå goder. At individet har rettigheter, har aldri vært noen selvfølge i Kina.

Studentopprøret i 1989 kom som følge av et ønske om mer frihet og mer medbestemmelse. I dag er økonomisk frihet viktigere enn politisk frihet for unge kinesere. Og etter 40 år med dramatiske hendelser og revolusjonære prosjekter som «det store spranget» og «kulturrevolusjonen», ønsker kineserne seg stabilitet.

-  Hva med krav om demokrati?

-  Ingen ønsker eller tror på et demokrati slik vi kjenner det i Vesten. Et demokrati som i Norge, ville vært en katastrofe i Kina. Da hadde det ikke vært mulig å nå de mål man har satt seg. Den store skrekken er det som har skjedd i Russland. Det eneste man kan være sikker på når det gjelder kommunistpartiet i Kina, er at de vil styre sin egen utvikling, ikke avvikling, sier Kristoffersen.

KINA HAR ET DEMOGRAFISK problem ved at befolkningen blir stadig eldre. Maos mål var å befolke jordkloden med så mange kinesere som mulig, mens Deng Xiaoping innførte ettbarnspolitikken. Selv om dette er et grovt brudd på det vi i Norge mener er den enkeltes rettigheter, er det ingen som tør tenke på hvordan det hadde vært om landet ikke hadde innført slike restriksjoner. Nå «mykes» den politikken opp. På landsbygda er det nå flere steder lov til å få to barn, det samme hvis to enebarn gifter seg med hverandre eller hvis det første barnet er ei jente.

Han-kineserne utgjør 95 prosent, mens minoritetene utgjør resten. Disse har aldri vært omfattet av forbudet mot å få flere enn ett barn.
 

-  De fleste unge foreldre i Kina ønsker av økonomiske grunner likevel bare ett barn. Mulighetene for å gi det ene barnet alt det trenger, har vært viktigere enn å få flere barn. Derfor sier man at vi har fått en generasjon med keisere, bortskjemte guttunger. I framtida blir det en stor overvekt av gutter som aldri vil finne seg en kone.

-  På den annen side ville det også vært katastrofalt for nasjonen om man ikke hadde stoppet befolkningsveksten. Og det er litt sånn hele veien, man må velge mellom to onder og alle godtar det.

DENG XIAPENG SA: «Det spiller ingen rolle om katten er svart eller hvit, bare den fanger mus.» Det er vel derfor kineserne har klart å gjøre et nytt stort sprang, fra planøkonomi til markedsøkonomi. Kristoffersen mener kineserne har tatt sitt valg:

-  Kina har i dag en middelklasse på bare ca. 200 millioner, men den vil øke fordi kineserne mener det eneste svaret på landets problemer nå er vekst. Det finnes ikke lenger noe alternativ, sier han.

Den kinesiske professor Tony Fang ved Stockholm School of Business mener vestlige forretningsfolk kan for lite om kinesisk kultur og historie når de skal forhandle.

-  Kineserne er et mer filosofisk enn religiøst folkeferd og har hatt et forhold til konfusianisme, taoisme og buddhisme i 5000 år, mens de bare har hatt 30 år med kommunisme og 20 år med kinesisk kapitalisme. Fundamentalt er også at kineseren kan spille ulike roller, ingenting er absolutt og livet er et spill og en lek der man driver tai chi om morgenen og karaoke om kvelden.

-  Kineserne elsker visittkort, men der står sjelden mobiltelefonnummeret. Årsaken er at de aldri oppgir det før de skal gjøre en forretning. De slår aldri av mobilten unntatt når de snakker om penger. De har minst 16 måter å si nei på, inkludert «yes», sier Fang.

Mer enn 450 av verdens største selskaper har etablert seg i Kina. Ifølge professor Arne Jon Isachsen, har Folkets bank over 3100 milliarder kroner i valutareserver og Kinas handelsoverskudd i forhold til USA overstiger 750 milliarder.

-  USA investerer ikke mer i Kina enn de gjør i Danmark, sier Isachsen. Etter 15 år med diskusjoner vedtok Kina i 2001 å søke medlemskap i Verdens Handelsorganisasjon og fra 2007 kan utenlandske banker konkurrere på like vilkår med de kinesiske. Samtidig utarbeides det nå en lov om privat eierskap.

-  Helt fra den gangen da stempelet fra keiseren ga alle rettigheter, har kineserne vært opptatt av hierarki og personlig kontakt. Hvis Hu Jintao vil bestemme noe, blir det slik. Det er som om Bondevik kunne endre loven over natta. For dem som aksepterer dette og lærer seg guanxi, kan Kina være et eventyr og det kan gå veldig fort, sier Henning Kristoffersen som er medeier i et norsk It-selskap, Obexcode, som har kontrakter med de største kinesiske mobiltelefon-produsentene.

-  Hva med korrupsjon?

-  Det er et alvorlig problem, men det er også definert som et problem av myndighetene. Kommunistpartiet vet at de må ta det på alvor. Utenlandske selskaper som ønsker å etablere seg, risikerer å møte krav om å få overlevert penger i en brun konvolutt, men det slipper man om man har klart å oppnå personlige kontakter. Guanxi kan nemlig aldri kjøpes, slik mange utlendinger tror.

-  Jeg har ofte med små symbolske gaver til venner i Kina som ikke oppfattes som korrupsjon, men uttrykk for vennskap.

-  Hvor er Kina om 10 år?

-  Det vil overraske meg om ikke Kina er verdens ledende stormakt i 2020. Og det går mest på at de er fokusert på jobbing. Vi er mette av dage, mens de er sultne.

-  Noen mener Kina vil bryte sammen på grunn av opprør og kaos?

-  Det blir sagt at det hvert år på landsbygda er flere tusen opprør som blir slått ned. Dessverre ser man et sterkt økende klasseskille mellom landsbygda i det vestlige Kina og den østlige og sørlige delen som er den populære og fruktbare. Betingelsene for å satse her er så mye bedre.

-  Akkurat nå er det for mange på landsbygda som ikke har noe å tape på opprør, men det hjelper lite hvis opposisjonen ikke klarer å samle seg. Ingen i byene eller på universitetene ønsker å rive ned det bestående. Men det er også ganske mange som ønsker seg et utenlandsk statsborgerskap for å sikre seg om Kina skulle kollapse.

TAI CHI: Parkene i Beijing inneholder masse treningsapparater, og fortsatt trener tusenvis av kinesere i parkene fra 05 til 07 om morgenen, men de fleste som opprettholder tradisjonen, er over 50 år.
MOTE: Nesten alle kinesiske familier har et sår fra Mao-tida, samtidig har Kinas revolusjonære helt fått sin renessanse. I storbyene går bildet av Mao igjen på alt fra moteklær til menyer som tilbyr hans favorittretter.
KONTRASTER: I fjellene rundt Lugu Lake og Yongming lever mosofolket som først og fremst er kjent for sin matriarkalske struktur der kvinnene er familiens overhode. Også her virker mobilnettet, og noen få kan se TV.
BUSINESS: Over hele Beijing kan man se store løftekraner som brukes i forbindelse med oppbygging av helt nye boligområder og Central Business District, et ultramoderne forretningssentrum.
SEVERDIG: Hele Den forbudte by er i ferd med å bli totalrenovert og skal stå ferdig nyoppusset til OL i 2008.