Arven etter Monica

Politikere og velgere vil ha en slutt på den rikspolitiske såpeoperaen «Sexgate», hvor en mørkeblå cocktail-kjole er siste rekvisitt. Velgerne er lei av hele saken. Bill Clintons egne paritfeller, demokratene, lodder stemningen og engster seg for kongressvalget i november.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En meget ubehagelig arv i kjølvannet av Lewinsky-saken er at talkshow-verter som Jay Leno og David Letterman i stor grad har erstattet politiske analytikere når USAs høyeste embete diskuteres på TV. Og hvem kan ikke tenke seg Clintons vitneforklaring 17.august som et TV-show som ligner på talkshowene til Oprah Winfrey eller Rickie Lake:

Bill sitter på en stol og bekjenner sin brøde. Hillary holder ham i hånden og trøster, mens Monica glatter over en flekkete cocktailkjole. Bakerst i salen står Paula Jones og tygger tyggegummi. I salen sitter folket og skriker på sannheten. De vil så gjerne tilgi Bill.

TV-virkeligheten til millioner ikke-avislesende amerikanere er flyttet inn i Det hvite hus.

  • Grensene er sprengt for hva en president må gjennomgå av rettslig forfølgelse knyttet til utenompolitisk seksualliv. Ingen som søker viktige politiske stillinger i USA må bli overrasket over å bli moralsk vurdert av middels sex-terapeuter og hobbyfilosofer på direkte-TV, skriver New York Times.
  • Bill Clinton arvet et presidentembete som fremdeles er rufsete i kantene etter Nixons Watergate. Han har i tillegg selv forsterket inntrykket av at presidenten ikke lenger kan utøve sin makt i de store sakene. Helsereformen hans, hvor fru Hillary var hovedarkitekten, ble for liberal for amerikanerne, og førte til et såkalte «blodbad» ved kongressvalget i 1994. Misnøyen med Clintons sosialpolitikk var så stor at republikanerne erobret over 50 plasser og fikk flertall i Representantenes hus.
  • Det er derfor mindretallsleder i Representantenes hus, Dick Gephardt, presset fram Bill Clintons endelige avgjørelse om å vitne for storjuryen til spesialetterforsker Kenneth Starr. Gephardt tenker ikke bare på kongressvalget i november, men har planer om å gi visepresident Al Gore konkurranse under presidentvalget i år 2000. Meningsmålingene viser at nesten 70 prosent fremdeles synes Bill Clinton gjør en god jobb. Det gjelder å smi mens jernet er varmt.
  • Den endelige rapporten til Kenneth Starr havner i Representantenes hus hvor justiskommiteens leder, republikaneren Henry Hyde, avgjør den videre gangen til Senatet, og derfra vil i verste fall riksrett bli vurdert. Republikanerne på sin side kan sitte med rapporten til Starr i fanget før valget i november. Et feilskjær i håndteringen av saken, kan gi demokratene god hjelp i valget.
  • Ingen president har sittet så alene som Bill Clinton gjør akkurat nå. Selv ikke Richard Nixon. Alle som daglig beskytter og gir råd er trukket fram for storjuryen. De mest høylytte rådene får Clinton av USAs lederskribenter. Ferdigskrevne manus om syndenes forlatelse og et evig presidentliv ligger klar. Selv politikere og advokater råder Clinton til å si sannheten før han møter storjuryen. Skrekkscenariet er at Clinton står fast ved sin forsikring om at han aldri har hatt et seksuelt forhold til Monica Lewinsky, og at Starr sitter på bevis som avslører at USAs president lyver under ed.
  • Da er det duket for et utall nye episoder av såpeoperaen «Sexgate».

Det siste tabu er sprengt i filler.

Demokratene tåler ikke flere utsettelser i Lewinsky-saken. For dem handler kongressvalget om å vinne tilbake 11 plasser i Representantenes hus og komme i flertall. Flertallet betyr alt for Clitons utøvende makt; hans evne til å gjennomføre sin politiske agenda. Nå kan et demokratisk flertall også være avgjørende for å overleve.