Arven etter Star Wars

Russlands atomraketter er i ferd med å råtne på rot i siloene sine, og USA vurderer dem ikke lenger som en stor trussel. Likevel vil amerikanerne bygge nye våpensystemer som skal forsvare USA nettopp mot raketter. Angrepene mot USA vil neppe komme fra Russland, men kanskje fra stater som Nord-Korea, Iran eller Irak, hevder amerikanerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA beskriver sitt ønske om ny opprustning som en nødvendig forebyggelse av forventet galskap. De nye våpensystemene, raketter som skyter ned raketter, skal bygges fordi USA frykter for at ledere i de nevnte land, i et anfall av fanatisme, skal skyte sine raketter mot USA og forårsake massedød av amerikanere. Verken Nord-Korea, Irak eller Iran har raketter som kan nå mål i USA. Ifølge amerikansk etterretning vil det ta 10 til 15 år før disse landene kan få raketter som er en slik trussel.

  • I fjor testet Nord-Korea en langdistanserakett. En ny og bedre ligger allerede klar til utskyting. Men nå har Nord-Korea, i forhandlinger med USA, gått med på å fryse rakettprogrammet sitt for en stund. Vil da USA fryse sitt? Neppe. Nord-Koreas raketter er ikke årsaken til USAs ønske om et nytt våpensystem, de bare forsterker det. Tanken om å bygge et skjold av raketter som vern mot fiendens raketter, er på ingen måte ny. Tidligere president Ronald Reagan ville ta himmelrommet i bruk for å skape et slikt skjold. Prosjektet hans ble oppgitt, men USA fortsatte å teste ut slike våpensystemer, på et noe mer jordnært vis. Amerikanerne er nå snart klare til å bygge slike våpen og utplassere dem både ute og hjemme. Mange land har eller er i ferd med å få raketter, og USA vil ha et forsvar mot dem, uansett hva slags rekkevidde de har og hvor de befinner seg.
  • Vil USA gi Taiwan et slikt rakettskjold? spør kineserne. Andre spør om USA nå gir startsignalet til en ny opprustning av atomvåpen. Når USA bedrer sitt forsvar mot andres raketter, så vil de andre svare med å bygge nye og bedre raketter. Så må USA forsterke skjoldet sitt igjen, og dermed risikerer verden en reprise fra den kalde krigens dager, da spiralen av atomopprustning snurret seg helt opp i himmelrommet før den stanset.

USA avviser at en slik utvikling er sannsynlig. De nye våpensystemene er ikke planlagt som forsvar mot de etablerte atommaktene. Russland har for eksempel fortsatt tusenvis av raketter som kan nå mål i USA. De nye rakettene vil aldri kunne skyte ned alle disse. Trusselen fra russiske atomvåpen vil være like avskrekkende som før, hevder amerikanerne.

  • Russland har allerede et rakettskjold som består av om lag 100 - svært gamle - raketter utplassert rundt Moskva. Allerede i 1972 underskrev russere og amerikanere en avtale (ABM) som tillater slike systemer i meget begrenset omfang. Om USA skal bygge sine nye antirakettvåpen, så må denne avtalen endres eller oppheves. Det har russerne foreløpig ikke gått med på. De nye våpensystemene vil forsterke USAs våpenteknologiske overtak på resten av verden. USA vil trolig bli det eneste landet som produserer slike våpen. Dermed kan amerikanerne helt enerådende bestemme hvem som skal nyte godt av den nye teknologien. Det vil bli et formidabelt politisk verktøy. Er USA villig til å ofre avtaler om atomnedrustning for å få disse våpnene?
  • Russerne trenger nedrustning, ikke minst av økonomiske grunner. Det vet USA. De russiske folkevalgte, som føler seg presset av amerikanerne, nekter å ratifisere START2-avtalen. Det er mot deres egen interesse. Det vet også USA. Amerikanerne krever at russerne godkjenner denne avtalen før forhandlingene om den neste avtalen, START3, settes i gang. Vil USA i tillegg kreve at russerne må godta endringer i ABM-avtalen? I så fall risikerer partene, og alle vi andre, at atomnedrustningen legges på is i uoverskuelig framtid.

Hvis de to avtalene ble gjennomført, ville verden med ett slag bli kvitt om lag 10000 atomraketter. Det må vel også kunne beskrives som forebyggelse av ventet galskap. I alle fall bør politikere, både i USA og Russland, som bevisst risikerer å misbruke en slik mulighet, i framtida kanskje være litt forsiktige med å beskrive andre lands ledere som halvgale og fanatiske.