AS Frisk og rask

Høyrebyrådet i Oslo har foreslått å gjøre Ullevål og Aker, Norges største og tredje største sykehus, til aksjeselskaper. Inntil nylig ville et slikt forslag fått Arbeiderpartiet til å gnistre og Norsk Kommuneforbund til å vedta politisk streik. Men sykehuskøene har skapt et nytt helsepolitisk klima.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helsebyråd Anne Herseths forslag om å fristille Ullevål og Aker sykehus ved å gjøre disse til kommunalt eide aksjeselskaper har bare blitt møtt med en naturlig skepsis overfor store omstillinger blant sykehusenes ansatte, og med politiske protester bare fra Oslo SVs helsepolitiker og en bydelspolitiker fra Senterpartiet. Oslo Arbeiderparti tygger på forslaget. Mye tyder på at det vil bli vedtatt når det kommer på bystyrets sakskart en gang utpå høsten.

  • Også Helsedepartementet arbeider med et forslag om å slippe statens sykehus fri fra de politiske og departementale klør. Slik har det ene prinsippet etter det andre i norsk helsevesen blitt forlatt de siste årene. Frustrasjonen over at økte bevilgninger, flere ansatte, politisk vedtatte prioriteringer, garantier og planer ikke har gjort køene kortere og driften bare litt mer effektiv, har fått Arbeiderpartiet og mellompartiene til å bevege seg i retning av Høyres markedsstyrte helsepolitikk.
  • I dag selger sykehusene operasjoner til andre fylker, fylkene kjøper operasjoner ved private sykehus, pasientene kan velge sykehus hvor som helst i landet og i utlandet hvis behandlingsgarantien ikke oppfylles i Norge. Stortinget vedtok i fjor innsatsstyrt finansiering etter at Gudmund Hernes hadde gitt høyrebegrepet stykkprisfinansiering nytt navn, og Helsedepartementet ser gjennom fingrene med at flere av sykehusene øker kapasiteten ved såkalte prosjekter der arbeidsmiljøloven og lønnstariffene settes ut av spill.
  • Oslo kommune skal fortsatt være eneeier av Ullevål og Aker sykehus, og ha den overordnete styringen gjennom generalforsamlingen, som utgjøres av helsebyråden og som oppnevner styre, og ved driftsavtaler mellom kommunen og sykehusene. Men sykehusene vil få større frihet til å styre sin økonomi, organisasjon og virksomhet. Trolig er dette en fornuftig omlegging. En kunnskapsbedrift med 4500 ansatte, med flere titalls faggrupper og i rask teknologisk utvikling, må både kunne planlegge langsiktig og omstille seg raskt.
  • I dagens forvaltningsmodell er begge deler vanskelig. Er det politisk bekvemt, kommer plutselige pålegg fra bystyret som griper inn i den daglige driften, mens andre omlegginger tar for lang tid fordi saksbehandlingen også skjer i rådhusets korridorer og møterom. Styret på Aker sykehus måtte i sin tid gå av fordi planen om å snu et underskudd til overskudd i løpet av et par år ikke var i tråd med kommunale budsjett- og regnskapsinstrukser. Her skal hvert år gjøres opp i null, uansett hvor smertefullt dette vil være for pasienter og ansatte.
  • En omdanning til kommunalt aksjeselskap setter ikke i seg selv pasienten nærmere sentrum, slik helsebyråd Anne Herseth hevder i sin markedsføring av forslaget. Det avgjørende for pasientene er hvilke tjenester Oslo kommune bestiller og betaler for hos AS Ullevål og AS Aker, og om sykehusenes styrer og direktører klarer å utnytte sin nyvunne frihet og får sine ansatte med på å røske opp i tradisjonsbundne organisasjoner.
  • Like lite som pasientene har grunn til å juble, har de grunn til å frykte at markedskreftene slippes løs om sykehusene blir offentlig eide AS-er. Politikerne vil fortsatt kontrollere virksomheten som best de kan. Privatisering krever konsesjon fra helseministeren. AS-sykehusene skal løse sine oppgaver innenfor fylkenes helseplaner og finansieringen vedtas av Storting og fylkesting. Nye lover vil regulere pasientenes rettigheter og hvilke yrkesgrupper som skal få gjøre hva.
  • Og jobber ikke AS-sykehusene raskere, og får de ikke flere friske, kan vi være trygge på at politikerne finner nye måter å legge seg opp i driften på.