Asbjørn Sunde får oppreisning

For første gang kommer en beskrivelse av kommunistenes motstand under krigen. Hovedpersonen er Asbjørn Sunde som i 1954 ble dømt til åtte års fengsel for spionasje for Sovjetunionen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sunde og hans Osvald-gruppe gjennomførte i alt 109 sabotasjeaksjoner i Norge fra 1940 til årsskiftet 1944- 45. Gruppa var en arm av den antifascistiske Wollweber-organisasjonen.

Hovedkonklusjonen til historikeren Lars Borgersrud er at det faktisk var Asbjørn Sundes Osvald-gruppe som gjennom sine aksjoner ryddet veien for den aktive motstanden mot tyskerne her hjemme.

Underslått

I boka «Nødvendig innsats» beskrives sabotasjeaksjoner og likvidasjoner i detalj.
Tyskeren Ernst Wollweber startet sitt aktive arbeid mot fascismen i 1935. Fra 1936 til 1940 bodde han i Norge. Her skaper han Wollweber-organisasjonen i Europa med avleggeren i Norge, seinere kjent som Osvald-gruppa. Wollweber arresteres i Sverige allerede i 1940, og hans organisasjon smuldrer opp, foruten ett sted; i Norge.

- Asbjørn Sunde fikk nordmenn på et tidlig tidspunkt til å tro på at det nyttet med aktiv motstandskamp. Bare en liten del av sabotasjeaksjonene før sommeren 1944 ble faktisk utført av andre enn Osvald-gruppa. Asbjørn Sunde og hans gruppe sto for det aller meste. Foruten Kompani Linges aksjoner før sommeren 1944 fantes det praktisk talt ingen annen væpnet motstand i Norge. Dette historiske faktum er til denne dag underslått, sier Borgersrud til Dagbladet.

Milorg

Materialet Borgersrud har gravd fram gjennom 13 års arbeid, viser at Osvald-gruppa i realiteten var Mil-orgs aksjonsgruppe i 1942 og 1943, fram til Milorg sjøl organiserte sine egne aksjonsgrupper. Sunde-gruppa gjennomførte et titall likvidasjoner på oppdrag fra Milorg.

- Skammelig at Sunde ikke har fått sin oppreisning. Ingen av Sundes folk fikk det, sier Borgersrud.
Sunde-gruppa omfattet i alt ca 200 personer. 35 av dem ble drept eller døde i fangenskap. Et 100-tall aksjonister kom før eller siden i fangenskap, eller rømte til Sverige, og overlevde.

I antall aksjonister var organisasjonen på størrelse med Kompani Linge. Sunde var selv med på seks aksjoner, deriblant sprengningen av arbeidskontoret i 1943.

Den kanskje viktigste sabotasjeaksjon i Norge under krigen, bortsett fra tungtvannsabotasjene på Rjukan, var sprengningen av ASEA Per Kures transformatorfabrikk på Hasle våren 1944.

Nybrottsarbeid

Historieprofessor Ole Kristian Grimnes betegner boka til Lars Borgersrud som et betydelig nybrottsarbeid.

- Dette er den første skikke-lige kartleggingen av Sunde-gruppas sabotasjeaksjoner under krigen. Det lar seg forsvare at Sunde og hans gruppe sterkt bidro til at den aktive motstanden i Norge ble reist, sier han.

- Samtidig mener jeg det er en styrke at analyser om hvorfor det gikk som det gikk med Sunde, hans spiondom og bakgrunnen for den, ikke er med i denne historien så lenge vi ikke har gode sovjetiske kilder. En del av materialet i overvåkingstjenesten er fortsatt hemmeligstemplet, sier Grimnes.