Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Asfaltbarn

Oslo boligfiseres. Men har politikerne og byplanleggerne glemt at barn ikke drikker caffè latte?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslos

nye byggetrend er: liten, snerten leilighet med takterrasse for singelfolket som spiser på kafé. Fortetting er Oslo-politikernes mantra for det gode urbanliv. Men hvor er barna?

Samfunnsgeograf Guro Voss Gabrielsen har sammen med Mina Nærland og Cecilia Stokkeland laget rapporten «Fra bakgården til Oslo City». Her beskrives de fysiske rammene rundt unger som vokser opp i downtown Oslo, i Hausmannskvartalet. Mer by enn disse gatene finnes ikke her til lands: Hausmanns gate (gamle leiegårder), Torggata (kebabstripa), Storgata (kollektivtrafikken) - fra Akersgata til Akerselva. En rufsete småsjappebydel som ikke egner seg for barn. Sier politikerne. Og representantene til Olav Thon. 290 barn i alderen 0- 15 år bor og lever uansett sine liv her.

NÅR STRØKET IKKE

er barnevennlig, gidder vi ikke tenke på barn. Slik er argumentasjonen til utbyggere og byplanleggere, ifølge samfunnsgeografen. Utbyggerne har mye makt. Oslo kommune løfter sjelden en finger for å sikre og skape gode utearealer.

-  Du kan ikke planlegge deg bort fra barn. Barn kommer, uansett, sier Voss Gabrielsen.

Sentrumsbarna er ekte urbanister. Vaktmesteren på Møllergata skole beskriver: «Ungene her blir livredde hvis de ser et dyr i skogen, men kan løpe under en trailer i fart for å krysse gata.»

Området har stor trafikk- og støybelastning. Gatene er trange, boligene små. 70 prosent leier. Bakgårdene er som oftest bare noen meter sprukken asfalt eller ikke-eksisterende. Byfornyelsen kom aldri hit. Når ungene blir åtte-ni-ti år, forlater de uansett bakgårdene sine - for Oslo City.

OSLO CITY BLINKER:

«Kom hit.» I rapporten kaller ungene Oslos største kjøpesenter for sitt «hjertested». Samfunnsgeografen mener senteret er bedre enn sitt gamle rykte.

-  Men det er tragisk at sentrumsbarna bare har kommersielle arenaer som møtesteder.

Ingen andre lekeplasser? Jo da, en fotballbinge på Møllergata skole. Og en anonym, liten park der sprøytespissene ligger tett. Hva med Akerselva? Voss Gabrielsen & co. fant sjelden barn langs elva. A: Det er bratt ned. B: Mange rusmisbrukere. C: Å sykle på langs til Kjelsås er kjedelig.

I AMSTERDAM

har alle som har vokst opp på 60- 70-tallet lekt på en lekeplass tegnet av arkitekt Aldo van Eyck. Små, smarte og rimelige lekeplasser, mange med gummi- eller plastdekke. I dag finnes det 700 slike lekeplasser i byen.

Alle barn trenger mellomrom som er store nok til at de kan spille fotball, løpe og sykle i åttetall. Sier samfunnsgeografen. I rapporten etterlyses kartlegging, planlegging og vilje. Gatebruksplaner og reguleringsplaner må sees i sammenheng. Hele og halve smågater kan faktisk stenges av. Sentrumsbarna ber ikke om gress og skog, men noen små «frimerker».

Nå bygges det tettere, tettest. Oslo-politikerne vil nok helst at asfaltbarna skal flytte.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media