Asia til værs!

Beskyttelse av satellitter er fortsatt viktigere enn å redde klimaet, skriver Arne Foss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SØR-KOREA HAR NETTOPP utpekt sin første astronaut. Det var et kjempeshow. 36 000 personer konkurrerte om det ærefulle vervet. Kon San, en ung vitenskapelig assistent, vant. Neste år besøker han Den internasjonale romstasjonen, ISS, sammen med to russiske kosmonauter. Den første muslimske astronauten, en ung lege fra Malaysia, har allerede besøkt ISS. I Malaysia søkte over 10 000 om å få bli landets første astronaut. Asia vil ut i verdensrommet. Det er et kappløp som øker i omfang. Det dreier det seg egentlig om raketter.

På TV gikk nylig en serie om USA og Sovjetunionen tvekamp om å komme først til månen. Den handlet om mer enn å sende det første menneske til vår nærmeste nabo i rommet. Tvekampen dreide seg også om raketteknologi, rakettenes evne til å bære våpen, særlig atomstridshoder. Kappløpet denne gang er litt annerledes. Målet er å ha militær kapasitet til å kunne skyte ned andre lands satellitter.

Japan utplasserte nylig en sonde rundt månen. Kina har allerede en slik sonde der. India skal sende sin dit til neste år. Klarer du å plassere en sonde rundt månen, er du også i stand til å skyte blink mot satellitter. Sør-Korea har allerede satt i gang bygging av anlegg hvor deres nye og langtrekkende raketter skal skytes ut. Sikkerhetspolitisk beskrives tvekampen som et forsøk på å opprettholde den strategisk balansen i Asia.

KINA HAR ALLEREDE raketter som kan skyte ned satellitter. Det demonstrerte landet nylig ved å skyte ned en av sine egne satellitter. Det var et signal om nyervervet makt og treffsikkerhet til de asiatiske naboene, og til USA. Samtidig har Kina erklært at landet har planer om å bygge sin egen romstasjon, som en konkurrent til ISS. Kina vil også sende kinesere til månen. Landets myndigheter hevder at disse planene ennå ikke er endelig godkjente, men benekter ikke at de ligger på bordet. Og et teknologisk gjennombrudd kan sørge for at de snart blir virkeliggjort. Kina vil i nær framtid kunne bygge nye raketter med økt rekkevidde. De er allerede døpt «Den lange marsjen 5».

Alle moderne, industrialiserte samfunn er i dag svært avhengig av satellitter. Hvis satellittene over oss plutselig sluttet å virke, ville viktige samfunnsfunksjoner bråstoppe. Og satellittene er sårbare for militære angrep. Ingen vet det bedre enn USA, som er overlegen i verden når det gjelder våpenteknologi. Satellitter og raketter er deler i samme våpensystemer. Satellitter styrer raketter mot målene deres.

USA MISLIKER utfordringer og konkurranse på dette området. Delvis derfor sa amerikanerne nei til Sør-Koreas ønske om bistand fra USA til å bygge opp landets nye romprogram. Så nå er det faktisk russerne som trener opp Sør-Koreas første astronaut. Derfor vendte også USA ryggen til hver gang Kina antydet at de ville være med på å bygge Den internasjonale romstasjonen.

Og det er heller ikke usannsynlig at rakettskjoldet som USA er i ferd med å bygge, blant annet i Tsjekkia og i Polen, ikke bare er ment som en beskyttelse mot andre lands atomraketter, men også mot raketter som kan true amerikanernes satellitter.

Det er sju år siden byggingen av ISS begynte. Den befinner seg 400 kilometer opp i verdensrommet. Hele 16 land samarbeider om den, men Kina er altså ikke blant dem, og i neste måned skal romstasjonen utvides kraftig. Da sender Den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA, opp et tilbygg, kalt Columbus-laboratoriet. De fleste eksperimentene som skal utføres der kan styres fra jorda.

DET ER ET PRINSIPP som blir stadig mer aktuelt også for andre eksperimenter i verdensrommet. Planeten Mars overvåkes og undersøkes av sonder som farer i baner rundt den. På overflaten beveger kjøretøy seg rundt omkring med sine kameraer. Og nye, mer avanserte kjøretøy setter snart kursen for Mars. Den videre utforskningen av månen kan skje på samme måte. Nye bemannede ferder til månen er derfor, vitenskapelig sett, ikke så veldig nødvendige med det første. Men nå utfordrer Kina likevel USA.

Direktør Michael Griffin i den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, sa for noen dager siden at Kina trolig ville komme til månen før USA. I våre dager, sa han, bør måneferder være et samarbeid mellom flere land. Han visste sikkert hvor lite troverdig han hørtes ut, hvor lite sannsynlig det er at et slikt samarbeid vil finne sted.

For i våre dager er det fortsatt mye lettere å sende stadig nye raketter gjennom jordas atmosfære enn å samarbeide om å rense den for klimagasser.