Askespill

En kunststudent hevder å ha brukt asken fra «Skrik» og «Madonna». Er det genialt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET HAR LENGE versert rykter i hovedstadens kriminelle miljø om at de stjålne Munch-maleriene «Skrik» og «Madonna» er brent. Overfor Dagens Næringsliv hevdet kunststudenten Hammaya Rashid lørdag at han ikke bare vet at verkene har blitt til aske, men også at han har fått asken og blandet den inn i en rad gipskopier av Arne Durbans portrett av Munch som ble stjålet fra Vår Frelsers Gravlund i fjor høst. En kopi av masken ble funnet i Slottsparken, og da Dagbladet fikk se dette portrettet, var det pakket inn i et norsk flagg og forsynt med det latinske ordet for overmot . Durbans bronsebyste kom seinere til rette, og bar tydelig preg av å ha blitt kopiert.

HAMMAYA RASHID - som treffende nok har valgt det spanske ordet Malo(Dårlig/Ond/Slem) til kunstnersignatur - får nok sitt å svare overfor politiet, med sine halvkvedete viser om at han både vet hvem som stjal Munch-bysten og at det var han som beordret bildene brent. Selv om disse utsagnene kan vise seg å bare være deler av et stunt, for å skape oppsikt om seg selv. Når han proklamerer Maloismen som en ny kunstepoke og innledning på kapitalismens fall, er i alle fall de verbale dimensjonene over prosjektet i slekt med de mest høyspente utsagnene man kjenner fra kunsthistoriens siste 100 år.

DET MEST forbløffende ved reportasjen i Dagens Næringsliv er likevel at dekan ved Kunsthøgskolens fakultet for visuell kunst, Ståle Stensli, kommenterer Malos aksjon med å hevde at «Verdien av «Skrik» og «Madonna» er større dersom originalene er brent». Dekanen mener at kunststudenten har skapt «et informasjonsteknologisk kunstverk som tar for seg finkunstens okkupasjon av det kreative rom». Og for Stensli er reproduksjonene av de stjålne bildene bedre enn originalene. Som om format og teknikk ikke betyr noe i møtet med Munch!

STENSLI SER videre for seg Malos mulige handling som «et kulturelt inngrep av dimensjoner» og et «skjellsettende verk som vil utløse en storm mot andre bilder». Heldigvis resulterte ingen av de fysiske angrepene fra mer eller mindre forvirrete personer på Michelangelos «Pietá», «Mona Lisa» av Leonardo og Rembrandts «Nattevakten» i en slik billedstorm. Destruksjon av kunst i stor skala er først og fremst forbundet med politiske ekstremister som nazistene og Taliban.

FILOSOFEN Lars F.H.Svendsen fulgte opp Stensli i gårsdagens Kulturbeite i NRK, ved å utnevne Malos aksjon til et av de viktigste verker i det 21. århundre. Den konseptuelle siden - eller forestillingen om at asken fra Munch-verkene fins i masken - skal etter Svendsens mening bringe «Skrik» og «Madonna» tilbake i ny form. Men Malo gjør bare tapet etter de uerstattelige maleriene enda tydeligere.