Asses of evil

Det som skjedde i Haugesund handler om kunstnerisk frihet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den siste uken har det vært rapportert en rekke nyheter fra Norge til Pakistan. Sjefredaktørene i Pakistans største aviser svarer at det er mannlige norsk-pakistanere som er kilder. Jeg skjønner at dette er en annen måte å skyte på når pakistanske aviser skriver at jeg er ”ludder, nakendanserinne, mine brødre er kriminelle og familien min er alkoholikere, i tillegg til at jeg har en affære med en narkoman.” I og med at det ikke kryr av norsk-pakistanske journalister i norsk presse så kan jo de få høre følgende: Flott at dere rapporterer til internasjonal presse, men lever i det minste sannheten.

Pakistansk offentlighet er tilbakestående på alle menneskerettighetenes områder. Det er ikke jeg, men pakistanske humanister som har kontaktet meg den siste tiden som hevder dette. Pakistansk offentlighet klarer nemlig ikke å godta at en 29 år gammel gift kvinne i Norge gjør så tydelige individuelle valg.”Våre lesere reagerer sterkt på handlingene til Shabana Rehman, vi må kontakte hennes familie og avhøre dem om saken! ”, svarer sjefredaktøren. For individet er familiens eiendom, og har ingen egen selvhevdelsesrett. Er familien imot, er individet fritt vilt. Vel da kan de norsk-pakistanske kildene bringe denne gledelige nyheten til Pakistan: i løpet av de to siste døgn har jeg mottatt over hundre frierbrev fra nettopp leserne til disse avisene, som gjerne ønsker å komme i kontakt med meg, lurer på om jeg kan skaffe dem norsk pass, om de kan kjøpe nakenbilder, kroppen min, eller sette dem i kontakt med potensielle norske koner, alt fint dandert med vestlige pornografiske bilder. Så mye verdt er den fordømmelsen som dobbeltmoralistiske og etisk forkrøplede pakistanske redaktører forfekter.

Til Unni Wikan og andre medmenere: Så mye er ”menneskeverdet” dere gikk ut for å forsvare, på vegne av pakistanere, verdt!

Pakistanske aviser er fulle av negativ omtale av mitt virke som komiker, men fordømmer ikke skytingen med grovkalibret våpen mot min søsters restaurant.

Å havne på VG-forsiden må visst være den ultimate orgasmen for mediehorer, noe alle som kritiserer en annen kultur enn den norske er, skal man tro VG-kommentator Anders Giæver. I VG 27.8 argumenterer han for at undertegnede ”hadde nok fått den VG-forsiden uten å vise frem baksiden under åpningen av filmfestivalen i Haugesund”. Jeg jobber faktisk ikke på desken i VG, og det er VG som er den mest rutinerte ræv-flekkern av oss, Giæver, bortsett fra at det er seksuelt pirrende kvinnerumper til salgs VG gjerne flekker - uten å bli moralsk forarget.

Som satiriker og komiker var jeg invitert for å si noe om åpningsfilmen Import Eksport. La meg si det nå: det er dessverre årets feigeste film. En film som slakter individet på gruppepressets alter. En komedie der vi ler av at mannfolk, hvite og brune, dealer seg imellom slik at gulroten, den tause Jasmin, kan overgis til den hvite gutten med æren til familien i behold, og bygdedyret blir hyllet. Karakteren Jasmin er en hån mot den likestillings-kampen som har kostet blod i den offentlige norske debatten, der innvandrerjenter har betalt en høy pris, der familier har lidd, og der debatten ligger 20 år foran andre europeiske land. Khalid Hussein står selvsagt fritt som kunstner til å tolke kulturkonflikter på sin måte, og av ren høflighet valgte jeg å ikke disse hans film og prosjekt i Haugesund, der jeg var invitert som kunstner for å si noe om kulturpress på min måte. Jeg leverte en satirisk kulturkritikk, og synliggjorde smertepunktet for såvel kulturministeren, filmpublikummet og de to kulturene som åpningsfilmen var ment å representere. Filmen ble faktisk et halvt år utsatt på grunn av at ingen pakistansk jente ville kysse en norsk gutt på film!

Den såkalte filosof Nina Karin Monsen er kvinnen som, uten å rødme, går ut i norsk offentlighet og flekker et menneskesyn som er så anti-humanistisk at det er rart Humanetisk forbund ikke har reagert. Mette-Marit var for lavtstående og lite verdt som menneske til å giftes inn i kongehuset, ifølge Monsen. Blodet hennes var ikke blått nok, og hennes fortid er ifølge samme ”filosof” en skamplett som for alltid er brent inn i kronprinsessens panne. Det er sannsynligvis den mentaliteten Monsen viste som tvang Norges kronprinsesse, en rakrygget kvinne som elsker sin mann, til å bøye nakken og be hele Norge om unnskyldning fordi hun har levd sitt eget liv. Mette-Marits offentlige ydmykende renselsesprosess måtte skje nettopp pga de tankene Monsen forfekter.

Hun er ikke snauere enn at hun velger å sammenligne min tenkning med de som skyter. Fordi jeg ikke har respektert min egen kropp, og min kropp kan heller ikke ha likt rumpestuntet, filosoferer hun. My ass! Jeg kan godt fortelle deg hva min kropp ikke liker Monsen, det er faktisk jeg som eier den, du har ingen rett til å skille min tenkning fra min kropp ved å umyndiggjøre meg med kvakksalverfilosofien din. Det min kropp reagerer på, er massevoldtekter av pakistanske kvinner som sier sin egen mening eller forsvarer sin egen ære ved å anmelde dette og blir møtt med kraftige fordømmelser fra det pakistanske mannsamfunnet.

Jeg vet ikke hva din kropp liker eller ikke liker, frøken filosof, men min kropp skammet seg ikke over å vise rumpa. Min kropp skammer seg heller ikke over å kysse en fra samme kjønn, eller en som har en annen religion. Det kroppen min derimot kjenner både skam og rødme av, er din feige måte å behandle en pakistansk kvinnes rett til kunstnerisk frihet på en scene. Derfor handler det som skjedde i Haugesund om demokrati og ytringsfrihet, og den skal ikke bare gjelde hvite menn. Menn trenger nemlig ikke å bekymre seg om ære og skam på samme måte som kvinner. Og skammen som kritikere bruker som sitt hovedargument, er deres skam. Ikke min.