- Astrid er min beste støtte

Som et nyforelsket par vandrer de rundt i hagen hjemme på Ski. Yngve Hågensen (snart 60) tar et godt tak i kona Astrid (53). - Ska' ru værra gift lenge, må du værra mye borte, fleiper Yngve. Men med alvor gjør han det klart at uten henne hadde han ikke vært den LO-bossen vi alle kjenner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Uten støtten og oppmuntringen fra henne og ungene til å stå på, hadde jeg aldri kunnet fly slik jeg har gjort. Å ha trygghet hjemme er helt avgjørende, sier LO-lederen.

- Hvis'n skyter at meg, så er det vel fordi han har grunn til det, svarer Astrid.

I bakgrunnen

Vi treffer ekteparet hjemme i Ski, i det røde huset som er Astrids barndomshjem. Astrid har hentet sin mann på Fornebu etter LO-lederens siste oppdrag før ferien, en reise til Sulitjelma.

Astrid har ikke ønsket fokusering i pressen før, og Yngve har vært nøye med å skjerme familien. Men i forbindelse med mannens forestående 60-årsjubileum gjør Astrid et unntak for Dagbladet.

- Yngve har jo hatt mye kontakt med pressen i mange år, også før han ble LO-leder. Jeg har ønsket å være meg, være anonym, sier Astrid.

Fagbevegelsen førte dem sammen, Ski-jenta og Halden-gutten. Saugbruksarbeideren Yngve Hågensen ble valgt inn i forbundsstyret i Papirarbeiderforbundet i 1967, og der jobbet Astrid på kontoret.

På reisefot

De giftet seg i 1969. Omtrent samtidig ble Hågensen distriktssekretær for LO i Molde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Siden har jeg reist i alle år. Hvis jeg ikke hadde hatt det bakkemannskapet hjemme, hadde det ikke vært mulig. Jeg har naturligvis prøvd å stille opp på viktige ting for ungene. Men jeg må nok innrømme at jeg har overlatt en god del av det ansvaret en famliefar skal ha, til Astrid. Det hadde ikke gått hvis Astrid ikke hadde vært enig i det. Hun og etter hvert ungene har støttet meg og vært sterke pådrivere for at jeg skulle fortsette. De har vært opptatt av at jeg skulle gjøre jobben min, sier Hågensen til Dagbladet.

- Jo, det stemmer det. Yngve har en svært viktig jobb å gjøre, en av de viktigste i Norge. Han har reist mye, men det har vi jo lært oss å leve med. Alt går jo hvis det fungerer bra hjemme. Ungene sier de ikke har savnet faren når han har vært ute og reist, for de har aldri vært vant til en far som kom hjem klokka fire. Ellers må jeg faktisk si at jeg var så heldig at jeg kunne være hjemme mens barna var små, sier Astrid.

I dag er de voksne og flyttet hjemmefra. Harry (26) er rørlegger og Kari (24) er lærerstudent.
Far snakker varmt om dem, er glad for at de er opptatt av samfunnet rundt dem.

Sentral aktør

Mandag om en uke - 13. juli - fyller han 60 år, og blir hyllet landet rundt som en av historiens mest markante LO-ledere. Ja, barnehjemsgutten med grunnskoleutdanning ble en av de mektigste og mest sentrale samfunnsaktører på 90-tallet

- Jeg tenker ikke sånn på det. Dette er ikke noe enmannsshow. Det er LO som gir meg rollen.
Uten det grunnlaget organisasjonen gir, hadde jeg ikke vært noe. Og det er ikke tomt prat, det er realiteter. Om jeg begynte å fly rundt på overflaten uten forankring i organisasjonen, ville det gå galt. Men dette samspillet har gitt LO en sterk posisjon i 90-åra.

Pensjonsalderen i LO er 60 år, men etter spesialvedak på siste LO-kongress skal han fortsette nesten tre år til. Han har mye ugjort, og strutter av energi.

- Hva som driver meg? Jeg synes det er fantastisk moro. Jeg har en utfordrende jobb, er omgitt av spennende mennesker og kan bruke meg sjæl.
- Hva er det som er så moro? Å reise og treffe folk? Stå på talerstolen? Sitte i forhandlinger?

- Alt sammen. Ikke minst diskusjonene og prosessene fram til et resultat. Spenningen som ligger i saklig uenighet. Det å bruke uenighet til noe konstruktivt. Slåss for sitt syn, og så, når kampen er over, godta resultatet og jobbe videre. Det blir ikke julekveld hver gang. Jeg hadde for eksempel ønsket et annet resultat på den ekstarordinære kongressen om EU.

Men det må jeg tåle, som del av demokratiet. For det var en fair match, sier Hågensen.

På svenskekysten

Men nå er det ferie på hytta i Rävö på svenskekysten. Og Hågensen legger ikke skjul på at uansett hvor mye han elsker jobben, så gleder han seg alltid til ukene på hytta.

- Astrid, bikkja og en whisky på hytta, og venner som stikker innom, det er livet, det, sier Hågensen.

Astrid kvitterer: - Hytta er det herligste sted på jord!
14. og 15. august er det offisielle mottakelser og feiringer av LO-lederen i Oslo. Men selve dagen, 13. juli, tilbringes på hytta.
- Jeg har ikke sendt ut én jævla invitasjon. Jeg vil ikke plage folk med sånt i ferien. Men hvis noen vil stikke innom som en del av ferien, skal de få mat og drikke. Drikke kan jeg i alle fall love, for det skal jeg stå for, he he.

- Jeg får vel stå for maten da, men jeg skal få god hjelp av flere. Esther Kostøl har sagt hun skal lage kaker, hun er så flink til det. Så det går sikkert bra.

<B>TRYGGHET:</B> Uten å ha trygghet hjemme, hadde jeg ikke kunnet fly slik jeg har gjort, sier LO-leder Yngve Hågensen, som roser kona Astrid for den støtten hun har gitt ham i alle år.