- Astronautene vil sulte i hjel ...

... Om de ikke kveles først, hevder en ny forskningsrapport om romkolonien som er planlagt på Mars.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den nederlandske ingeniøren Bas Lansdorp startet for få år siden opp prosjektet «Mars One» som har som mål å sende folk til planeten Mars allerede i 2024.

Den norske studenten Alfred Sandvik var én av over 200 000 som meldte seg frivillig til å delta på ekspedisjonen. Siden har flere enn 1000 kandidater blitt plukket ut til trening for den lange turen.

Dømt til å mislykkes Men nå viser en ny rapport at de fremtidige marsboerne må vente seg store problemer. Rapporten, som er skrevet av forskere ved universitetet Massachusetts Institute of Technology (MIT), hevder at astronautene som flytter til Mars er dømt til å dø. Forskerne har kommet fram til at det første dødsfallet vil komme etter omtrent 68 dager på Mars.

Forskerne forteller at de analyserte planene til prosjektet «Mars One» for å ha et sammenligningsgrunnlag for analyser av andre romkolonier i framtiden.

- Vi prøvde å gå inn i dette med et åpent sinn, sier Sydney Do, en av forskerne bak rapporten til vitenskapsbladet Popular Science.

Men da de gikk gjennom planene for Marsekspedisjonen skal funnene deres ha overrasket stort. «Mars One» tar sikte på å sende 25 til 40 amatør-astronauter med en enveisbillett til Mars. Der skal de overleve ved å dyrke sin egen mat, leve på resirkulert urin og bruke naturressurser som finnes på den røde planeten.

Maten de skal leve på består hovedsakelig av planter som skal dyrkes innendørs. Ifølge forskningsrapporten oppstår det her et stort problem for de tilflyttende marsboerne. Planter produserer som kjent oksygen. MIT-forskerne mener den store mengden oksygen som produseres vil kunne føre til kvelningsdød og være kilde til eksplosjoner. De mener også at astronautene ikke vil være i stand til å produsere nok mat, og at de dermed vil sulte i hjel.

- Våre simuleringer viste at dyrkingen av mat, dersom den skal dekke 100 prosent av behovet, vil produsere et oksygennivå som ikke vil være trygt for beboerne, skriver forskerne i sin rapport.

Teknologien er ikke god nok For at man skal kunne dyrke planter i et lukket miljø i verdensrommet, er man avhengig av å kunne separere og slippe ut oksygen uten å tape nitrogen som er helt nødvendig for å opprettholde et nødvendig lufttrykk.

Forskerne ved MIT mener denne typen teknologi, på et nåværende tidspunkt, ikke er på et stadium der den vil kunne brukes i verdensrommet. De er også bekymret for at teknologien aldri har blitt testet utenfor vår planet.

- Denne teknologien har blitt grundig testet på jorda, sier Bas Lansdorp som mener MIT-studentene har baser forskningen sin på feilaktig informasjon.

- Jeg har snakket med meget kunnskapsrike personer. Eksperter som jobber med selskap som Lockheed Martin forteller meg at denne teknologien vil fungere, forteller han til Popular Science.

Et annet problem MIT-forskerne mener kan bli katastrofalt er tilgangen på vann gjennom et system som resirkulerer urin, og gjør det trygt å drikke.

Resirkuleringssystemet for urin som er installert på den internasjonale romstasjonen brøt sammen i løpet av kort tid. Systemet fungerer igjen nå, men kun med rundt 70 prosent kapasitet. Dersom det tilsvarende systemet skulle bryte sammen for de nye marsboerne, vil det ha katastrofale følger. Spesielt med tanke på at nærmeste reparatør og reservedeler befinner seg på jorda, rundt 60 millioner kilometer unna, avhengig av planetenes posisjon i forhold til hverandre.

Enveisbillett Utskytningene skal etter planen begynne i 2024. Mars-farerne vil bruke omtrent et halvt år på å tilbakelegge de 55 millioner kilometerne fra Jorda til Den røde planeten. Ferden blir for dyr og vanskelig til at det kan bli snakk om en returreise, ifølge NTB.

Prosjektet er i stor del finansiert av et interaktivt reality-TV-program som skal bidra til å skaffe sponsorer. Publikum vil også kunne være med på å bestemme hvem som får lov til å legge ut på den lange reisen.

- Forskerne har helt rett Hovedproblemet MIT-forskerne peker på er riktig nok mangelen på reservedeler dersom noe blir ødelagt.

- De har helt rett. Hovedutfordringen for «Mars One» vil være å sørge for at alt fungerer, sier Lansdorp i «Mars One», som ennå ikke har funnet en optimal løsning på hvordan de skal forsyne astronautene med reservedeler og nødforsyninger.

- Vi mener ikke at vi har designet den best mulige løsningen, men det er en god løsning, sier han til Popular Science.